Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
G. WIESENER
Efter konvensjonen av 1914 har ethvert av de kontraherende
land plikt til å yde dem av de to andre lands undersåtter, som
under ophold på dets område kommer i trang, fattigunderstöd
telse på samme mate og efter samme regler, som ifølge opholds*
landets fattiglov gjelder for landets egne undersåtter. Hvis
vedkommende myndighet i opholdslandet antar, at den trang,
som har foranlediget fattigunderstøttelsen, vil bli vedvarende,1)
har opholdslandet rett til å kreve, at hjemlandet enten mottar
den .trengende eller med visse avvikelser refunderer 3A av un*
derstøttelsen. Om hjemsendelse eller refusjon skal finne sted,
bestemmes i hvert enkelt tilfelle ved særlig overenskomst mel*
lem landene ; ved avgjørelsen skäl humane hensyn i første rekke
tas i betraktning. Har en undersått fra ett av de kontraherende
land hatt 10 års uavbrutt ophold i et av de andre land2) og så
kommer i trang, har opholdslandet ikke rett til å kreve, at han
skäl mottas i hjemlandet; derimot skal opholdslandet da bære
utgiftene ved fattigunderstøttelsen i deres helhet. Dette gjelder
bl. a. dog kun de som er innflyttet i opholdslandet før sitt
48de år. Når opholdslandet vil hjemsende en fattigunderstøttet
eller kreve refusjon, skäl der gjøres skriftlig henvendelse til
hjemlandet, og dette må innen 40 dåger ha svaret, om det vil
motta den trengende eller yde refusjon. Kommer der ikke
svar innen fristens utløp, er hjemlandet forpliktet til å yde
full erstatning for understøttelse ydet efter de 40 dages utløp,
inntil der kommer meddelelse om, at den trengende vil bli
mottatt eller inntil overenskomst er truffet om erstatning. Ut*
giftene ved reisen til hjemlandets grense og ved fattigunder*
støtteise på reisen til grensen bæres av opholdslandet; det
samme gjelder begravelsesomkostninger.
Sett fra opholdslandets synspunkt faller fattigunderstøttede,
!) Fattigunderstøttelse foranlediget ved forbigående trang’ berettiger altså
ikke til hjemsendelse eller erstatning.
2) Den foraunevnte fransk — italienske konvensjon av 1919 krever 15 års
ophold, når det gjelder understøttelse til gamle, vanføre og varig« invalider
og 5 års ophold, når det gjelder syke, sindssyke og alle andre slags
understøttede. Det samme er bestemt i et utkast til overenskomst mellem
Frankrike og Belgien, som i 1920 er forelagt de to lands parlamenter.
110
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
