Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORSKE, DANSKE OG SVENSKE STATSBORGERES STILLING
hjemlandet. Retten til refusjon fra dette var betinget av, at sådan
«hjemforpasning« fant sted.1) Anordningen blev ophevet ved den
konvensjon, som i 1914 blev sluttet mellem Norge, Sverige og
Danmark og for Norges vedkommende ratiflcert ved kgl. resolusjon
av 14. juli 1914.
Danmark. Grundlovens § 82 hjemler enhver som ikke kan er?
nære sig og sine, rett til hjelp av det offentlige, Nærmere bestem?
melser om hvorledes denne hjelp skäl ydes, innehoides i fattig?
lovén av 9. april 1891. Fattigutgiftene utredes av opholdskom*
munen, men denne kan kreve 3A refundert av forsørgelseskommu?
nen eller — hvis sådan ikke finnes — av fødekommunen.
Denne rett for enhver trengende til å kreve hjelp av det offent?
lige, gjelder både inn? og utlendinger. Dog er det danske fattig?
vesen ikke forpliktet til vedvarende å yde utenlandske trengende
hjelp, men kan i overensstemmelse med internasjonale rettsregler
hjemsende sådanne utlendinger til hjemlandet, som da er forpliktet
til å motta sine undersåtter til fremtidig forsørgelse. Særlige over?
enskomster kan imidlertid begrense sådan adgang til hjemsendelse.
Med Sverige hadde Danmark allerede fra 26. juli 1888 en kön?
vensjon, i henhold til hvilken svensker som hadde opholdt sig 12
år i Danmark, ikke kunde hjemsendes. Denne konvensjon blev
imidlertid i 1914 avløst av den nedenfor omhandlede konvensjon
mellem Danmark, Norge og Sverige.
Sverige. Fattiglovene av 1918 pålegger kommunene samme for?
sørgelsesplikt overfor utenlandske som overfor svenske statsborgere.
For fattighjelp ydet utlending har vedkommende kommune rett til
å få refusjon av statskassen; betingelsen herfor er, at kommunen
innen 14 dåger henstiller, at den trengende sendes til hjemlandet.
For danske, norske og svenske undersåtter gjelder den nedenfor
omhandlede konvensjon av 1914.
l) Retten til hjemsendelse var efter anordningen ubetinget. Det blev imid*
lertid allerede tidlig — ialfall fra norsk side — erkjent, at denne rett
ikke kunde utøves i sin fulle strenghet. Allerede siden 1857 har der
derfor vært gitt bevilgning av statskassen til understøttelse av trengende
svensker, overfor hvilke hjemsendelse vilde falle ubillig hård. Det blev
opstillet som betingelse for understøttelse, at vedkommende umiddelbart
før understøttelsen hadde arbeidet minst 6 måneder i Norge. Særlig efterat
man fra svensk side hadde begynt å nekte refusjon i tilfeller, hvorved?
kommende ved et tiårig eller lenfete fravær fra Sverige hadde tapt sin
svenske statsborgerrett, blev der ©n vid anvendelse forilenne,,bevilgning.
Der medgikk i 1911-12 ca. kr. 20 000 og i 1912-13 ca. kr. 36 000.
109
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
