Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
G. W1ESENER
juli 1916 og 17. juni s. å. er den ene av de førnevnte innven*
dinger bortfalt. Efterat forhandling så påny var innledet fra
svensk side, fant man fra norsk side å måtte gå med på over««
enskomsten, idet man for det annet forholds vedkommende
mente å burde bortse fra at der vilde være betydelig flere
særlig av svenske arbeidere og sjøfolk i Norge og på norske
skibe, ehn omvendt.
Overenskomsten bestemmer da i alt vesentlig, at danske eller
svenske arbeidere der ,er kommet tilskade i Norge, kan oppe*
bære den i anledning av ulykken tilkjente erstatning, selvom
de har eller tar bopel i Danmark eller Sverige, og at efterladte
efter danske eller svenske arbeidere, der skades i norsk tjeneste,
skäl oppebære erstatning, uansett om de efterladte har eller tar
bopel i Danmark eller Sverige. Videre er bestemmelsen i vår
sjømannsforsikringslov om ingen erstatning for utlendinger helt
suspendert for svenske og danske statsborgere.
Før overenskomsten fikk danske eller svenske arbeidere ingen
erstatning, når de forlot Norge, og det samme var tilfelle med
de efterladte efter i Norge forulykkede svenske eller danske
borgere, der opholdt sig i sitt hjemland. Likesom — som foran
nevnt — dänske og svenske sjøfolk der kom tilskade på norsk
skib som utlendinger, overhodet ikke fikk erstatning.
Nogenlunde tilsvarende bestemmelser som er ophevet for sven*
ske og danske i norsk tjeneste, er ophevet for norske statsborgere
der kommer tilskade i dansk eller svensk tjeneste. Med andre
ord, forholdet er nu det, at norske, danske og svenske statsbor*
gere for ulykkesforsikringslovgivningens vedkommende er stil*
let på like fot i de tre riker.
Det er før nevnt, at Norge, fordi der antagelig viide være
forholdsvis flere’ danske og svenske i norsk tjeneste enn om*
vendt, på en mate kunde sies å bli den betalende part. Det
har også vist sig å være tilfelle i den korte tid som er hengått
siden deklarasjonen trådte i kraft, og skulde forholdet ved*
varende bli det samme, burde der efter min mening med tiden
bli spørsmål om å opta overenskomsten til revisjon og da inn*
føre en ordning enten med forholdsvis refusjon landene imel*
lem, eller således at hvert land sørger for sine egne statsbor-
124
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
