Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORSKE, DANSKE OG SVENSKE STATSBORGERES STILLING
gere i de i deklarasjonen omhandlede tilfelle. Det er nok så,
at det rent almindelig sett kan være rimelig og riktig, hvad der
under de første forhandlinger blev hevdet fra svensk side, nemlig
at den förpliktelse som påhviler en arbeidsgiver ikke skäl være
avhengig av vedkommende arbeiders undersåtlige forhold. Men
i virkeligheten har staten overtatt denne arbeidsgivernes forplik*
telse likeoverfor arbeiderne. Arbeidsgiverne svarer alene en
særskatt (premie), der i henhold til lov erlegges og utbetales
av det offentlige. Forsikringen er et resultat av de senere års
sosialpolitikk, der har fått sitt uttrykk i slagordet: Statens for*
sorg for lønnsarbeideren. Den er, hvad man kan kalle stats*
forsorg, og er hos oss helt og holdent organisert som en al*
mindelig statsadministrasjon. Det skulde derfor efter mitt skjønn
være vei så riktig å anlegge statens almindelige mål — do ut
des — også ved overenskomster av denne art, og da vil det
neppe finnes rimelig at det ene land, på grunn av de tilfelldige
arbeidsforhold, er det praktisk talt alene ydende i forhold til
de to andre.
Umiddelbart efter at deklarasjonen av 12. februar 1919 var
avsluttet, er der optatt arbeide for overenskomst angående for*
sikringsplikt for virksomheter som også drives i et annet av de
tre land. Dette er et område, hvor der er avsluttet overens*
komster forskjellige andre land imellem, mens det Kittil i Norge,
Danmark og Sverige ennu er helt overlatt til hvert land å treffe
sine egne bestemmelser.
Denne sak som også har vært berørt på et av de tidligere
møter, hvor den nu avsluttede deklarasjon behandledes, var
gjenstand for foredrag og forhandling på det 4de nordiske ar*
beiderforsikringsmøte i Kjøbenhavn den 4., 5. og 6. juni 1919,
og har senere vært drøftet på et utvalgsmøte i Gøteborg 31.
oktober og 1. november 1920.
Fra norsk side er der efter rnøtet avgitt forslag til overens*
komst.
Utsiktene til at overenskomst om regulering av disse forhold
skäl komme istånd, er således i god gjenge, men det vil ta tid,
da der for Norges og såvidt vites også for Sveriges vedkom*
125
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
