Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
G. W1ESENER
VI. Barneforsorg.
1. Lovgivningen om underholdningsbidrag
til barn utenfor ekteskap i Norge, Danmark og Sve*
rige avviker temmelig sterkt fra hverandre i regiene om hvorledes
den opgivne fars bidragsplikt skal fastslåes. Også når det gjelder
bidragenes størrelse og varighet er der adskillig forskjell i de tre
lands lovgivninger. Disse innbyrdes forskjelligheter bevirker, at
ugifte mødre med bopel i ett av de tre land kommer i forskjellig,
stilling når det gjelder å få bidrag fra fedre med bopel i noget
av de to andre land.1)
Norge. Loven av 10. april 1915 (med tillegslover av 31. mai
1919 og 12. juni 1920) fører i praksis til, at farens bidragsplikt som
regel blir fastslått ad administrativ vei. Fylkesmannen skal
utferdige «forelegg» (tidligere «resolusjon») mot den moren har
opgitt som far. Han må da ta initiativet. Hvis han vil bli kvitt
bidragsplikten, må han anlegge sak ved morens verneting innen
4 uker efterat forelegget er forkynt. Forelegget er modent til inn?
drivelse, når han enten uttrykkelig erkjenner farskapet (og dermed
bidragsplikten) eller lar være å anlegge sak eller blir kjent for far
(eller bidragspliktig) ved dom. I 1916 blev der utferdiget 3 400
forelegg; bare 500 tilfeller blev bragt inn for domstolene. I 1917
var de tilsvarende tall 3 900 og 785.
Loven inneholder ingen forskrift om, i hvilken utstrekning disse
regler skäl brukes, når ugifte mødre i fremmede land gjør krav på
bidrag av personer som bor i Norge. I praksis gjør man dog for
selve bidragspliktens vedkommende2) ikke nogen forskjell, enten
moren bor i eller utenfor Norge og enten den opgivne far her i
landet er nordmann eller utlending : på morens begjering utferdi*
ger fylkesmannen forelegg mot den opgivne far. Han må da ta
initiativet3) og forelegget kan inndrives, når han erkjenner bidrags*:
plikten eller lar være å anlegge sak eller blir kjent bidragspliktig
ved dorn.
Er bidragsplikten fastslått i utlandet (ved dorn, erkjennelse eller
overenskomst), gir dette ikke adgang til umiddelbar eksekusion i
Norge. Der må først utferdiges forelegg på vanlig mate, men
!) Dette emne er også behandlet i «Sociale Meddelelser» for 1919 s. 4J3.
2) Derimot blir de særegne norske regler om det virkelige farskap holdt
utenfor i de tilfelle, hvor det fra norsk synspunkt ikke er av interesse å
få dette forhold fastslått.
2) I slike tilfeller blir i praksis saken anlagt ved den opgivne fars verneting.
138
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
