Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORSKE, DANSKE OG SVENSKE STATSBORGERES STILLING
under en eventuell process vil naturligvis den utenlandske avgjø*
reise ha sin betydning for utfallet.
Med hensyn til bidragenes størrelse og varighet har den norske
lov som utgångspunkt, at barnet skäl opfostres og utdannes efter
den økonomisk beststillede parens’s forhold (d. v. s. i det over*
veiende antall tilfeller efter farens økonomiske og sociale nivå)
og bidragene skäl fastsettes derefter. Faren skäl betale opfostrings*
bidrag normalt til barnets 16de år, dog således at loven åpner
adgang til å pålegge bidrag utöver denne aldersgrense. Dessuten
skäl han betale et særskilt opamningsbidrag i de første 9 måneder
efter fødselen. Videre bidrag til dåps*, konfirmasjons*, syke* og
begravelsesutgifter. For å hindre at opfostrings* og opamnings*
bidragene i praksis blir satt for lavt, fastsetter loven visse minste*
beløp. Disse er — ifølge tillegsloven av 12. juni 1920 — for op*
fostringsbidrag 35 kr. måneden i by og 30 kr. på landet, dog så*
ledes at beløpene kan forhøies med 10 kr. av vedkommende kom*
munale myndigheter. Minstebeløp for opamningsbidrag er i by
45 kr. for den første måned og 35 kr. for hver av de følgende
måneder, på landet henholdsvis 35 og 25 kr. Til barnets mor
skäl faren betale bidrag i de siste 3 måneder før fødselen (minst
45 kr. måneden i by og 35 kr. på landet) og utgiftene ved ned*
komst og forsvarlig pleie under barselleiet (minst 70 kr.). I sær*
lige tilfeller kan dog fylkesmannen gå under de her nevnte
minstebeløp, likesom han selvfølgelig skäl gå o v e r, hvis faren er
bemidlet.
Danmark. Efter loven av 27. mai 1908 (med tillegslov av 29.
april 1913) blir bidragsplikten fastslått ved uttrykkelig erkjennelse
eller ved dorn. Derimot er der ingen regel som svarer til den
norske, nemlig at den opgivne far ansees som bidragspliktig, når
han lar være å anlegge sak innen en viss frist. Når moren har
opgitt en person som far, kan denne for øvrigheten eller for ret*
ten erkjenne, at han er (eller kan være) far og at han er villig til
å betale underholdningsbidrag. Erkjenner han ikke, må moren
anlegge politiretssak ved hans verneting. Først efterat bidrags*
plikten er fastslått ved erkjennelse eller dorn, utferdiger amtman*
nen (i Kjøbenhavn overpresidenten) resolusjon, hvori bidragene
fastsettes. Derefter kan så inndrivelse skje.
Den samme fremgangsmåte må følges av norske ugifte mødre
som gjør krav på bidrag av personer i Danmark, Dette gjelder
også, om bidragsplikten er fastslått i Norge ved erkjennelse, over*
siddeise av søksmålsfristen eller dorn, dog således selvfølgelig at
dette vil være momenter av betydning under en eventuell retssak
i Danmark.
139
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
