Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
G. WIESENER
rettsstilling av 27. mai 1908 § 2 tilpliktes å yde bidrag til’ hus*
holdningen og til hustruens og barnenes øvrige fornødenheter,
således at hustruen får rådighet över bidraget.
2. Lever ektefellene faktisk adskilt, kan bidrag til de under den
ene ektefelles forsorg værende barn efter fattiglovens § 9 pålægges
den ånnen ektefelle, såfremt denne enten ikke har rett til samliv
med barnene eller ikke ønsker å motta barnene.
3. Ennvidere bestemmer lovén av 1908 § 14, 3 ledd, at fra det
tidspunkt, da der er påbegynt separasjons* eller skilsmissesak, inn*
til endelig avgjørelse i saken foreligger, kan det pålegges mannen
å svare underholdsbidrag til hustruen og de hos henne værende
barn.
4. Er ektefellene separert eller fraskilt, avhenger bidragsplikten
av den av Justitsministeriet utstedte bevilling eller en Ved dorn*
stolene avsagt dorn angående separasjonen eller skilsmissen.
I de 3 førstnevnte tilfelle utstedes resolusjon om bidragsplikten
av overøvrigheten (i Kjøbenhavn overpresidenten, i provinsen amt*
mannen). I alle 4 tilfelle fastsettes bidragets størrelse av over*
øvrigheten, idet bevillingen eller dommen kun avgjør spørsmålet om
bidragspliktens eksistens. Dog kan bidraget også fastsettes ved
overenskomst mellem ektefellene.
Ved fastsettelsen av bidragets størrelse gjelder i flere retninger
andre regler for ektebarn enn for uekte barn. Målestokken for
barnets forsørgelse er ikke begrenset til almindelig gode middelkår;
men bidraget skäl efter fattiglovens § 9 og loven av 1908 § 2
fastsettes efter den forpliktedes kår og økonomiske evner og kan
således settes betydelig høiere enn ved uekte barn. Pernæst finnes
der ikke nogen almindelig regel om fordelingen mellem foreldrene
av utgiftene til barnets underhold; men overøvrigheten kan skjønne
fritt under hensyntagen til begge foreldrenes økonomiske stilling
og øvrige livsforhold, således at efter omstendighetene endog hele
forsørgelsesbyrden kan pålegges den ene av foreldrene. Som følge
herav kan på den ånnen side farens bidrag til de hos moren væ*
rende barn settes lavere enn de 3/s av utgiftene ved barnenes for*
sørgelse; i praksis vil det dog kun undtagelsesvis bli satt lavere
enn normalbidraget.
Når bidrag, som efter overøvrighetens bestemmelse (eller en av
overøvrigheten stadtestet overenskomst) skäl utredes av en mann
til hans ektebarn, ikke betales i rette tid, kan moren fordre bi*
draget utbetalt av det offentlige. Det er dog en betingelse herfor,
at samlivet mellem ektefellene er hevet.
Overfor utlandet er retten til underholdningsbidrag bestemt, I ikke
ved partenes statsborgerrett, men ved deres opholdssted. Det er
således likegyldig, om faren eller moren eller begge er av fren^med
144
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
