- Project Runeberg -  Nordisk tidskrift for filologi (og pædagogik) / Tredie række : Fjerde bind /
27

(1874-1922)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Peiraen i Iliadens anden sang. 27 være digtet til niende sang, hvor den passer fortræffelig. Det egenlige grundlag for Lachmanns besynderlige dom kan vi da vistnok uden at gøre ham uret søge i den erkendelse hans slutningsord antyder. Han kunde nok se at niende sang har en central stilling i Iliaden og mindre end nogen anden kan rives ud af sammenhængen: deraf fulgte med nødvendighed dens sene oprindelse. Men meget uheldigt er det, at anden sang har faaet sit gammeldags præg i forbindelse med et laan fra en meget sen digtning; det taler ikke for paalideligheden af den opløsende kritiks resultater med hensyn til de forskellige afsnits aldersforhold. In Ciceronis Divinationem q. d., ὃ 2. Cicero, postquam docuit se quaesturam Siciliensem ita gessisse, ut Siculi in se quoque suis fortunis praesidium constitutum esse arbitrarentur, his uerbis pergit: Qui (i. e. Siculi) nunc populati atque uexati cuncti ad me publice saepe venerunt, ut surtrum fortunarum omnium causam defensionemque susciperem. Editores tantum non omnes haec e libris excudunt. Sunt tamen, quibus illud saepe falsum uisum sit, scilicet quod credere non liceat Siculos, cum semel per legationem (publice) a Cicerone, ut sibi auxilium ferret, petiuissent, repulsam passos iterum atque iterum, ut negatum sibi impetrarent praesidium, ad eum reuertisse. Quare Bake et Kayser saepe incluserunt. Qui autem saepe retinent, nescio an uelint illud ita accipi, ut eo uerbo doceat orator alias Siculorum ciuitates alio tempore legationes misisse. Quae sententia non inest huic aduerbio. Nescio aù difficultas, quam huic loco inesse negare non licet, alio remedio summouenda sit. Aut ego fallor, aut scribendum est: Qui nunc populati atque uexati cuncti ad me supplices saepe uenerunt cet. Iam omnia bene se habent, neque est, cur in illo saepe offendantur. saepe non iure deleri apparet e 8 14: Hi sciunt hoc non modo a me petitum esse, sed ita saepe . . . esse petitum cet. Scripsi Gothoburgiae Id. Dec. 1894. Johannes Paulson.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Jun 16 16:58:21 2026 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordfilol/3r4/0037.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free