- Project Runeberg -  Nordisk tidskrift for filologi (og pædagogik) / Tredie række : Sjette bind /
35

(1874-1922)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Det romerske colonats udvikling. 35 anden keiser vel nærmest i slutningen af det 3dje aarhundrede applicerede stavnsbaandet paa den agerdyrkende mængde, ligesaavel som paa de andre stænder inden det romerske samfund. Med hensyn til de øvrige vilkaar, hvorunder colonerne paa de keiserlige domæner levede, saa maa det erindres, at de keiserlige saltus som fundi excepti! var unddragne fra den municipale jurisdiktion, politi, munera og andre forpligtelser. Godsforvaltningen, de keiserlige procuratorer, træder i de municipale autoriteters sted; forsaavidt godset var bortforpagtet traadte i visse forhold ogsaa conductor ind i herrens sted. Paa saltus Burunitanus øver procurator politimyndighed; han rekvirerer soldater og lader colonerne, endog dem der var romerske borgere, fængsle, ja piske”, og ligeoverfor saadan behandling har de ingen anden udvei end at paakalde den heøiere administration og tilsidst keiserens naade og beskyttelse. Procuratorens politimyndighed omtales ogsaa af juristen Callistratus*, der fortæller, at keiser Antoninus Pius paalagde sine procuratorer at forbyde saadanne folk adgang til de keiserlige godser, der kunde formodes at ville faa istand uro blandt colonerne. I forbindelse hermed staar striden, om hvorvidt politi og soldater havde ret til udenvidere at betræde de keiserlige og de private saltus, naar det gjaldt forfølgelsen af flygtende slaver. Eierne har synlig sat sig derimod, og Antoninus Pius forordnede, at der behøvedes et tilladelse af statholderen, altsaa den overordnede statsmyndighed, for at foranstalte en saadan undersøgelse¢. Denne forordning vanskeliggjorde forfølgelserne og medførte saa store ulemper, at allerede Marc Aurel maatte ophæve den 1 Hygin ed. Lachmann, Grom. vet. p. 197: «excepti sunt fundi bene meritorum, ut in totum privati iuris essent nec ullam coloniae munificentiam deberent.» ? II 9: «hoc eiusdem Alli Maximi conductoris artibus gratiosissimis . imo indulserit, ut missis militibus in eundem saltum Burunitanum alios nostrum adprehendi et vexari, alios vinciri, nonnullos cives etiam Romanos virgis et fustibus effligi iusserit.» 5. Callistratus Dig. I 19, 3: «Si tamen quasi tumultuosum vel iniuriosum adversus colonos Caesaris (curatores Caesaris) prohibuerint in praedia Caesariana accedere, abstinere debebit idque divus Pius Julio rescripsit.» * Ulpian Dig. XI 4, 1. 3*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jun 17 00:22:07 2026 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordfilol/3r6/0047.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free