142 Julius Nielsen: Anm. af J. Paulson, Lukrezstudien I. Ribbeckius, in quo nec versuum talis divisio nec talis versus exitus poterit probari. — Enn. 397 aut /mprimit gende genam aut Imprimitque génam genae: I. que genae genam codices et Ribb. cum correptione vix permissa diphthongi in illo genae. — Enn. 393 Varro 1. 1. VII 101 Vocibus concide t facimus et musset obrutus codex F per dittographiam: — — faxis musset Ribbeckius inusitate; nam faxo musset et (di) fazint musset latine dicitur, fazis musset nullo ullius scriptoris latini loco comprobatur. facito musset Luc. Mueller. fortasse scripsit Ennius fac iam musset. — Pac. 333 Fest. 274 Rapido reciproco percito t augusto citare rectem reciprocare. unde eque gremiis subieciare adfigere cod. Festi: Rapide retro citroque p. aestu praecipitem ratem Reciprocare undaeque e gremiis subiectare adfligere Ribbeckius. sed, ut alia omittam, Pacuvius non dixit in versu retrð ultima brevi. conieci sic scribendum esse: : Rápido reciprocó percīto aestu iactari ratem. Réciprocare undaeque e gremiis subiectare adfligere. duo enim loci videntur esse aut a Festo aut ab librariis in unum confusi. nam Verrium quidem hoc lemmate egisse et de reciproco adiectivo et de verbo reciprocandi et ex ipso lemmate et ex loco Plauti de Astraba addito intellegitur. (percito aestu in diaeresi septenarii permissum habet hiatum.) -— Pac. 341 Non. 154 Aut me occide illa hinc si usquam probitam (Stewechius: prooideam) gradum. nisi malis illa hinc retinere, possis legere i/o hinc. quod autem Vossius et Ribbeckius volunt εἰπε id sententia non fert. Lundae. C. M. Zander. Johannes Paulson: Lukrezstudien. I. Die äussere Form des lukretianischen Hexameters. (Göteborgs Högskolas Arsskrift 1897. XI.) Göteborg, Wettergren & Kerber. 37 sider. Den foreliggende afhandling behandler <«hexametrets ydre form» hos Lucretius; ved ydre form forstår forf. «die verschiedene Gestaltung des Verses, je nachdem derselbe aus Daktylen oder Spondeen, oder aus diesen beiden gemischt, gebildet ist» (s. 3). I modsætning hertil opstiller forf. den «indre form», «worunter ich die Teilung des Verses in kleinere Teile, welche durch die Cäsur bewirkt wird, verstehe» (ib.) Om denne indre form agter forf. senere at offentliggøre en studie. Forf. har meget omhyggeligt gennemgået Lucretius’s hexametre og opstiller statistik for, hvor ofte hver enkelt af de 22 forskellige former, L.’s hexametre har, forekommer i hele digtet og de enkelte bøger (theoretisk vil 32 former af hexametret være