Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
94 Af en Brevvexling.
forekommer ogsaa ellers i denne Udtryksmaade stundom et
Pronomen istf. et Nomen; 5. Il. ¥ 223: ὅς τε ϑανὼν δειλοὺς
ἀκάχησε τοκῆας, Eur. Hel. 100—cf. 94—. Dette Pronomen er
undertiden ikke udsat, men ligger i Verbalformen, s. Il. P
564: μὲ ϑανὼν ἐσεμάσσατο ϑυμόν og i 1516 Person Soph.
Phil. 76. Eur. Her. 444. Det er Digtersteder, men netop
der fremtræder Forestillingsformen i sin oprindelige Form uden
Abstraction.
2) I Analogi med de præpositionale Tidsbestemmelser af
denne Art — hvortil man vel ogsaa maa regne πέρα
μεσούσης τῆς ἡμέρας Xen. Anab. VI 5, 7 — siger Herodot i en
Stedsbestemmelse II 34 j Σινώπη τῷ “Ιστρῳ ἐκδιδόντι ἐς
ϑάλασσαν ἀντίον κέεται (sml. Madv. 8 38 c), hvor der da
aldeles ikke kan være tænkt paa den abstracte Handling.
3) Stundom er det temmelig ligegyldigt, om man opfatter
Forbindelsen af Nomen (Pronomen) og Participium paa denne
Maade eller ligefrem efter M. g. O0. 8 174 b. 5. Plat. Gorg.
447 A («det er Ch. Skyld i, fordi han» el. «det kommer af,
at Ch.»). Her. VIII 90 extr. («Ar. ved sin Nærværelse» el.
«Ar.s Nærværelse»). Xen. An. III 5, 9 (at Dyrene — eller
deres Huder — lette Overgangen, er ogsaa paa Dansk kun
façon de parler; det, der letter Overgangen, er deres
Præparation til ἀσκοί. Xen. Mem. II 2, 8 (δυσκολαίνων kan
Barnet nok tænkes selvvirksomt, men ved xáuvævr ikke).
4) Stundom er Participiet egentlig temmelig overflødigt,
idet det kun betegner Tingens Indiræden i Realitetens Verden.
S. Her. VII 144, 2 οὗτος ὃ πόλεμος συστὰς ἔσωσε τὴν ᾿ Ελλάδα,
VI 77, 2 (συνελϑόντα), VIII 90, 2 (γενόμενα).
5) Stundom er Participiet underforstaaet. S. Il. /7 822:
πεσών (Subjectet igjen et ikke udsat Pronomen). Eur. fr. 362,
20 f. (ə: Lyc. in Leocr. 100) πταισάσης. Ogsaa i Oraklet
Her. VII 148 κάρη δὲ τὸ σῶμα σαώσει maa der tænkes σαωϑέν
eller noget lignende til.
6) Hvor Subjectet er en ubestemt Person, kan der istf.
Partc. sættes en Relativsætning (Her. ΠῚ 142, 2 ἄλλος ὅστις
τοιαῦτα ποιέει sideordnet med Πολυκράτης δεσπόζων — sml.
forresten det under 3 Omtalte —), eller Participiet kan selv
substantiveres; s. Plat. Lach. 188 E ὁ τἀναντία τούτον
πράττων (sml. D extr. og ὅταν i C — og forresten atter som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Wed Jun 17 12:16:29 2026
(www-data)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/nordfilol/3r8/0104.html