Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
250
Richard Christensen:
gjort sig den Ulejlighed med saa stor Omhu at bearbeide den
meget haarde Klippe, er en Umulighed. Saadanne, i deres Slags
storartede, Arbeider tilhøre overhovedet næsten overalt, hvor vi
træffe dem i Grækenland, den ældste Tid, og til denne henvises
vi ogsaa ved at see, at Gravene ligge Side om Side med de
Levendes Boliger.
Da nu det Sladqvarler, hvori disse Anlæg ligge, i Oldtiden
hed Melite1) og det er godtgjort (Curtius Erl. T. 9 ff.), at dette
Ord er af phoinikisk Oprindelse og at der baade her og
andensteds ved Athen findes ikke faa Spor af Phoinikerne, tør vi
uden Betænkning sige, at Valget af denne Plads til en
Kolonisation vistnok maa tilskrives hine gamle Søfarere, der saa ofte
’) At Melite omfattede idetmindste Nymphehoien, er trods K. Cöttichers
Indvendinger (Philol. III Supplbd. -105 ff.) bevist af Curtius Att. St. I, G fl’,
(jfr. W. Curlitt i N. J. f. Philol. u. Padag. IC (1S69), 153, Bursian Geogr.
v. Grchld. 1, 274 og i Pauly Realcnc. I2, 1970). Retterstedet og
Rakkerkulen (/JéøaSj/op eller Sgvy/ja), hvorved ikke, som C.Berg i Kort Udsigt
over det philol.-hist. Samfunds Virksomhed i Aaret 1854—55, S. 4 og
Bötticher 1.1. 410 ff. mene. betegnes to forskjellige Lokaliteter, laa
nemlig ifølge Plut. Them. 22 nedenfor Melite og ifølge Plat. Stat. IV p. 439 e
og et Frg. af Philosopben Secundus’s Levned (jfr. Sauppe i Philol. XVII.
152) udenfor Byen lige Nord for de lange Mure, hvor Burnouf og Curtius
have gjenkjendt det i en lang, smal og dyb Kløft tæt Vest for
Observatoriet paa Nymphehoien. Men jeg troer at kunne bevise, at Melite ogsaa
maa have omfattet Alterhoien og Philopapposhoien. Af Markellinos
Thukyd.’s Levned 17 og 55 og Herod. VI, 103 fremgaaer nemlig, at den
kimoniske Families Gravsted laa i Koikn tæt udenfor den melitiske Port
»: i en Hulvei, der fra den melitiske Port førte ud af Byen, hvilken
Hulvei altsaa maa søges i en af lndsænkningerne, som fra Høiderne
Vest for Akropolis strække sig ned mod Hissos. Da Porten Syd for
Akropolis afgjort er den itoniske og Porten Nord for Nvmphehoien
ulvhl-somt er den piræiske, kan der kun være Tale om de to Sænkninger
mellem Philopappos-, Alter- og Nvmphehoien; og der kan da ikke være
Tvivl om, at det er den sydligere, ovenfor beskrevne Hulvei, der har
baaret Navnet Koiltj, da den er langt bestemtere udpræget som saadan
end den anden. Den har ogsaa tydeligt nok haft langt betydeligere
Færdsel end denne: men den efter Melite opkaldte Port maa dog have
slaaet ved Hovedveien gjennem dette Qvarter. Da den melitiske Port
saaledes med slorste Sandsynlighed kan sættes omtrent hvor nu Hagios
Dimitrios er, har Meliteqvarteret idetmindste strakt sig til og rimeligvis
ogsaa udover Museion og følgelig indbefaltet hele Højdedraget Vest for
Akropolis og Areopagos.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>