- Project Runeberg -  Nordisk tidskrift for filologi (og pædagogik) / Ny række : Tiende bind /
145

(1874-1922)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Porson og Nitzscli derimod antage, at Ar. har tænkt sig
ο τε som Nom. Mase. af ’όστε, og Capelle gjør S. 202l)
opmærksom paa, at paa andre Steder, hvor Scholierne
forklare Varianten οτε (schol. Η η 72, scho). L il 54), forklare
de den netop som = ’όστε el. όστις. Ja, saaledes kan
upaa-tvivlelig οτε af Ar godt være meent ogsaa her — i Relation
til xt?... å&uvåτων —2), og det paaberaabte Glossem viser
altsaa med Sikkerhed kun dette, at engang før de
paagjældende Hskrr.s Tilblivelse, uvist naar. har en eller anden
lærd eller ulærd Grammatiker, uvist hvem, forstaaet
Bisæt-ningsordet paa dette Sted som eenstydigt med διό, uvist i
hvilken Betydning. Heri at ville linde et Vidnesbyrd om
Oldtidens Bekjenrltskab med det bekkerske 2 τε er dog
lige-overfor den fuldstændige Taushed derom paa alle andre
Steder, ogsaa i de langt fyldigere Scholier til Iliaden, mildest
talt noget dristigt, og Bekker selv har heller ikke paaberaabt
sig det; han noterer simpelthen t. ε 357 (hvor han skriver
2τε uadskilt) ,,’ότε : S ie i. e. <W“, og i Hom. Bl. nævner han
ikke Sagen med et Ord.

Skal da dette bekkerske ο τε, som der efter det nu
Udviklede altsaa kun bliver Tale om i elideret Form3), bave

1) Ligesom allerede Pfudel S. 26.

2) Scholiet lyder: χωρίζει Αριστοφάνης διά to οτε. Man har taget Anstød
af denne Forbindelse; La Roche i Odysseeudgaven udelader διά,
og Lentz (Herodian. II p. 144 skriver χωρίζει ‘Αριστοφάνης ο te άντί
toν διό te, idet han gaaer ud fra Buttmanns Forklaring, som om
det var en Textæn dring („bene Buttmannus pro Sti tu οτε
scripsit ote διοτε, equidem åvtl tov inserui11). Efter denne unegtelig
særdeles modige Rettelse vilde der jo rigtignok ingen Tvivl kunne
være om den rette Opfattelse af Aristophanes’ 3 kun Skade, at
Overleveringen uden al Tvivl er fuldkommen correct: ganske paa
samme Maade skriver Joannes Alexandrinus ed. Dind. 18, 21 £f.:
&ωες &ωων dia to ω , ij σημαίνει tvtv ζημίαν, ai tti-v 9ωών, hvor
διά paa Grund af er omtrent = δια tyv ηρ’ος ... οννέμπτιοσιν (27, 32,
sml διά to μη αυνεμπεαεtv toi ... 17, 3) og altsaa. i Realiteten
eenstydigt med προ; αντιδιαστολήν tov ■ .. (10, 9 og 12; 18, 17), saa at
ogsaa Scholiets διά to οτε simpelthen betyder „til Forskjel fia ote“
og ikke indeholder nogensomhelst Forklaring af Aristophanes’
Skrivemaade.

3) Apostropheret il t har Bekker i de homeriske Digte indsat A 244,

J 32, E 331, w 251. l‘ 623, & 78 og 299, i 90 og 366, v 333 og ψ

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:00:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordfilol/nyr10/0157.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free