Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
altsaa uden at det efterfølgende Hovedverbum endog blot har
været antydet ved Subjectet, røber en friere Brug af tag åv\
imidlertid vil jeg ikke lægge nogen afgjørende Vægt herpaa,
eftersom der jo kunde foresvæve et ganske ubestemt almindeligt
Verbum. Heller ikke det skal jeg gjøre gjældende, at et efter
åv følgende appositivt Participium kan have til sit Subject
ikke blot det Begreb, der er Subject for Hovedverbet og altsaa
ogsaa vilde blive Subject for det underforslaaede Verbum, men
ogsaa Objectet, Hensynsobjectet o. s. v., altsaa staae i
Accusa-tiv, Dativ eller Genitiv, saa at man ved det underforstaaede
Verbum ogsaa maatte tænke et Pronomen til i Accusativ, Dativ
eller Genitiv; det vilde man endda kunne finde sig i,
saa-længe Subjectet for Hovedverbet og for det underforstaaede
Verbum kun bliver det samme. Selv hvor Participiet som
begrundende slutter sig særligt til en Bibestemmelse ved
Hovedverbet (III, 79, 8 návxtg [xtv ovv ixaxonci&ovv, xai (låXitfxa
ðiá xfj v clygvn via v, tue av i|rjg r/fisgag xsixaqug xai xgtlg
rvxxag avit/wg ði’ vðatog Troiovfitvoi xrjv nogtiav), kunde man
endnu gaae ind paa at underforstaae Verbet, da jo dog
Participiet maa siges at begrunde ikke Bibestemmelsen alene, men
Verbet med denne Bibestemmelse. Større Vægt maa der derimod
lægges paa et Sted som I, 56, 9, hvor Participiet aldeles ikke
begrunder selve den ved Hovedverbet betegnede Fremgangsmaade,
men derimod Forfatterens ved et tilføiet charakteriserende
Adverbium udtrykte Dom om denne. Der er der Tale om,
hvorledes Hamilkar i den første puniske Krig satte sig fast paa et
Punct [inl zrje Eigxxijg) paa Nordkysten af Sikelien, og det
hedder saa videre: iv oi xaxaaxgaxonsöíiaag nagafioluig
’AfiíX-xag, oig åv (ir,it nóitwg oixtiag firjx’ älhjg iXniðog fiijdtfnäg
rivisxofifvog, tig fiiaong ét xovg nolsfiiovg saviov ðtdtoxuíg, cfioag
oi’ [iixgovg ovåt xovg xv/ovxag ’Poifjaioig aytovag xai xivåvvovg
nagtaxevuas. Man vilde her for det Første ikke kunne nøies med
at supplere Hovedverbet (xaxaaiuaioTtsóiiiryag) alene, men maatte
underforstaae Adverbiet naoapólwg med; thi at der paa dette
ene Sted i oog skuide ligge en bestemt Maadesbetegnelse, medens
det ellers overalt i denne Forbindelse er en simpel Sammenlig-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>