- Project Runeberg -  Nordisk tidskrift for filologi (og pædagogik) / Ny række : Ottende bind /
247

(1874-1922)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

mest svarer til det latinske causa ut. Ogsaa paa andre
Maader kan en lignende Tankeforbindelse udtrykkes paa
Græsk, men gjennemgaaende ikke saaledes, at
Kjendsgjer-ningen er betegnet som blot forestillet; navnlig er dette
ubetinget ikke Tilfældet, hvor den tilknyttes i Form af eu
Gjenstandssætning med oti, som f. Ex. Plat. Lys. 209

B ii tioT av oiV el!ij to ttinov, on évTuv&a [j.év ov SiaxaXvovaiv, sv
oiç ôè otQTi iUyofiEv r.co).vov<Tiv; og mangfoldige andre Steder,
heller ikke, hvor den tilknyttes i Form af et appositivt
Participium, som Plat. Apol. 34 B tIva aXXov l^owi Xb^ov
ßotj&ovvTeg i fiol aXX“ r/ tov oodov tb y.n.1 öixaiov xré; Kun hvor i
dette sidste Tilfælde Hovedverbet har av hos sig, kunde der
være Tale om, at Participiet betegner vedkommende
Handling som blot forestillet, ikke blot — hvad der er en
Selvfølge —, hvor den i Virkeligheden endnu kun er mulig,
som Eur. Ion. 721 f. (nevo/iéva. yåy av nohg %%oi (T»i]ifjtv Çenxov
eiirßoXäv, men maaskee ogsaa, hvor den maa antages allerede
at have factisk Realitet, som i det anførte Sted af Plat.
Apol. i den umiddelbart forudgaaende Sætning r«W uiv -t <io
oi Sieif&aQjxévoi Ta% Uv X&yov s/oiev ßorftovvTeg\ dog kan jo
Participiet her ligesaa godt siges at være Æqvivalent for et
simpelt idet som for et hvis eller naar, og i alt Fald er
det ikke Participiet, der medfører Opfattelsen af Handlingen
som blot forestillet, men det er selve Hovedverbets særegne
Udsagnsform. Men hvorom Alting er, saa svare altsaa, hvor
Talen er om Grunden til en Kjendsgjerning, de græske
Bisætninger, der ere indledede ved et hvorfor, ikke til de
latinske med Verbet i Conjunctiv, men til de i Begyndelsen
omtalte paa Latin sjeldnere med Verbet i Indicativ.

Vi gaae nu over til de Forbindelser, i hvilke der er
Tale om Tilstedeværelsen eller Ikke - Tilstedeværelsen af
Grund til en blot tænkt Handling. I disse Forbindelser
staaer, for saa vidt jeg tør dømme efter de Exempler, jeg
har truffet paa, Relativet altid i samme Kjøn som
Substantivet i Hovedsætningen, hvor et saadant findes, medens
Valget mellem det simple og det ubestemte Relativpronomen,
hvad enten der bruges Femininum eller Neutrum, synes at
være frit. For saa vidt som Hovedsætningen her har affir-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:59:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordfilol/nyr8/0263.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free