Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tegner Charakterernes Gjennemførelse som fuldbyrdet
Handling, men kun den ihærdige Bestræbelse, Omhuen og Møjen,
som Charakterernes Gjennemførelse har krævet. Quo pacto
partes tutetur, hvorledes han stræber at gjennomføre
Charaktererne, er altsaa hverken = quam male eller quam
bene p. t., men derimod = qua cura eller quam laboriose
p. t. o: hvilken Umage han gjør sig for at gjennemføre
Charakterne. Heri ligger vel nærmest en Ros; men dette
er en Smagssag; det Væsenlige er, at Exemplet saaledes
forstaaet netop beviser, hvad det skal bevise, nemlig at det
er svært at skrive en god Komedie. — Om den i V. 173
nævnte Dossennus vide vi Intet med Sikkerhed
andensteds-fra. Om der i Atellanerne ved Siden af de andre staaende
Charaktermasker, Bucco, Maccus, Pappus, ogsaa har været
en burlesk Figur af dette Navn, være sig en Aretalogos, en
gammelklog, pukkelrygget Mand, et Slags Caricatur af Æsop,
eller efter Andres Mening en Spasmager, „ein pfiffiger
Beutelschneider“, som Teuffel i sin Litteraturhistorie kalder
ham, anser jeg med Schütz for tvivlsomt. I intet Tilfælde
synes her at kunne være Tale om en saadan blandt
Snylte-gjæsterne optrædende Person hos Plautus, mod hvem
desuden efter det Foregaaende Dadlen i dette og de
næstfølgende Vers slet ikke er rettet. Ligesaa usandsynlig er
enkelte nyere Fortolkeres Antagelse, at Dossennus her
skulde være brugt som et Appellativum og være at opfatte
som Prædicatsord i Sætningen, saa at Meningen blev enten,
som Krüger vil, at Plautus i sin Skildring af Snyltegjæsterne
viser sig som en Dossennus o: Harlekin, eller, som Ritter
omskriver det: „quam callidus sit Plautus in describenda
parasitorum edacitate“. Navnet Dossennus forekommer nu
hos Seneca ep. 89, 6, hvor han, efter at have bemærket, at
Romerne stundom brugte det græske Udtryk σοφίη i Stedet
for det latinske sapientia, tilføjer: „quod et togatæ tibi
an-tiquæ probabunt et inscriptus Dossenni monumento titulus:
Hospes resiste et sophian Dossenni lege“. Men heraf tør
dog neppe uddrages nogen Slutning om, at denne Dossennus
selv har været Forfatter af fabulæ togatæ, endnu mindre
om, at han er den samme, som Horats omtaler. Derimod
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>