Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fridtjof Nansen av Björn Helland-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSEN
Allerede under ekspedisjonen gjorde han
iakttagelser som førte til problemstillinger og
arbeids-hypoteser av en for havforskningen stor og generell
betydning; han utdypet dem videre og han gjorde
nye funn under bearbeidelsen. I virkeligheten har
mange, for ikke å si de fleste, av de spørsmål som
han senere på en så ypperlig måte har behandlet,
meldt sig hos ham ved innsamlingen og
bearbeidelsen av «Fram»-observasjonene.
Den grundighet som alitid var karakteristisk
for Fridtjof Nansen like fra hans første ungdom,
gjorde at han forfulgte opgavene langt mere
inn-gående enn de fleste. Mange har syntes at han
gikk for meget i detaljer og at han heftet sig ved
ting som tilsynelatende var bagateller. Det har
imidlertid vist sig at netop denne detaljbehandling
fra Nansens side har hatt inngripende betydning
for all senere havforskning.
I den videnskapelige beretning om Polhavets
oseanografi beklager Nansen sterkt, at da
ekspedisjonen blev startet, var de metoder som blev
anvendt i oseanografien ikke på langt nær så nøiagtige
som det var viktig, eller endog nødvendig for et
studium av havet. « Erfaringen har lært mig den
samme lekse som den har lært så mange andre;
nu når det er forsent ser jeg at det kunde ha vært
gjort så meget bedre, instrumenter og metoder
kunde lett bli i høi grad forbedret. Jeg har nu
lært at fremtidige undersøkeiser i fysisk
oseanografi vil være av liten eller ingen verdi, hvis de
ikke gjøres med en langt større grad av nøiagtighet
enn tilfelle har vært hittil.»
Fridtjof Nansen innså klarere enn nogen annen
før ham, at det i fysisk havforskning var nødvendig
å stille så store krav til presisjon, at det kunde
sammenlignes med de krav som stilles i den rene
fysikk, og han tok med iver fatt på å forbedre
metodene. Han undersøkte alle tenkelige feilkilder
ved de instrumenter han hadde med sig på
Fram-ferden, og som var de beste som kunde skaffes på
den tid. Han konstruerte nye vannhentere til å
skaffe pålitelige vannprøver fra en hvilken som
helst dybde i havet; hans siste modell — Nansens
«vende-vannhenter» — er utvilsomt den som nu er
mest i bruk ved oseanografiske undersøkeiser.—
Temperaturen i havet bestemmes enten ved hjelp
av de såkaldte vendetermometre eller ved å måle
temperaturen inne i en vannprøve som er bragt
op i en isolerende vannhenter efter et principp,
som blev gjennemført av professor Otto Pettersson.
For begge metoders vedkommende har Fridtjof
Nansen forårsaket store forbedringer. Det skyldes
ham mere enn nogen annen enkelt mann at man
nu kan bestemme temperaturen i en hvilken som
helst dybde i havet med en nøiagtighet av 1/100°.
Også forskjellige andre instrumenter og metoder
som brukes i havforskningen har Nansen
forbedret.
Da de internasjonale havundersøkelser skulde
startes, var Fridtjof Nansen meget aktiv. Han
deltok i de forberedende møter og øvet der en stor
innflydelse. Han arbeidet for at der skulde
oprettes et centrallaboratorium med den opgave å
forbedre de oseanografiske metoder. Et sådant
laboratorium blev oprettet i Oslo i 1902 med Nansen
som leder og med dr. Walfrid Ekman som første
assistent.
Fridtjof Nansen har ved sine bestrebelser for
å gjøre havforskningens teknikk og metoder mere
fullkomne, og ved stadig å fremheve
nødvendig-heten av presisjon hatt en grunnleggende
innflydelse på oseanografiens senere utvikling. Disse
hans bestrebelser og krav kunde mange ganger
synes overdrevne, men eftertiden har gitt ham
rett, og de nye undersøkeiser har vist at forholdene
i havet er ganske anderledes enn man trodde efter
de tidligere undersøkeiser med mere unøiagtige
metoder.
Nansen tok selv aktiv del i observasjonsarbeidet
tilhavs og var i årene fra 1900 inntil krigen på
flere tokter i Atlanterhavet og Norskehavet, fra
Azorene til Spitsbergen. Der foreligger fra hans
hånd en rekke videnskapelige publikasjoner, hvor
han bringer mange nye og tildels meget
vidtrekken-de resultater om forholdene i havet. Han har
forklaret dannelsen av bunnvannet, eller dyp vannet,
som utgjør den største del av havets vannmasser,
og han har beskrevet strømforholdene i forskjellige
større og mindre områder. Her skal det bare nevnes
at han ved en bearbeidelse av observasjoner fra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
