Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fridtjof Nansen av Björn Helland-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSEN
for menneskeheten selvmorderiske egoisme,
triumferer, — hatet, mistroen, ubarmhjertigheten. Men
uten nestekjærlighet kan vi ikke leve. . . . Det
gjelder å finne veien til mennesket, til ens neste,
til nestekjærligheten. Vær mot andre som du vil
at menneskene skal være mot dig!» Og i en tale
(«Ingen krig mere») ved utdelingen av fredsprisen
i 1926 sier han: «Hvad er det som fattes? Det
er de gode menneskelige dyder som alene gror
i dagens lys: forsonlighet, tillit, samfølelse, ærlig
vilje til fullt samarbeide for å bygge verden op
igjen.»
I 1922 fikk Fridtjof Nansen selv Nobels
fredspris, og sjelden har vel utdelingen av en
Nobelpris vunnet sterkere bifall. Den danske
forlagsboghandler Chr. Eriksen fordoblet prisen. Nansen
lot hvert øre han således fikk gå til det
inter-nasjonale hjelpearbeide han ledet. Under
høi-tideligheten i Nobel-instituttet i Oslo ga
presidenten, professor Stang en dokumentasjon for
utdelingen, som var meget innholdsrik. Senere
har Fridtjof Nansen gjennem mange år ydet ennu
meget mere arbeide av lignende art.
Fridtjof Nansen gikk inn i det internasjonale
arbeide med all sin imponerende energi. Han
reiste rundt til konferanser og for å sette sig inn
i forholdene på de enkelte steder. Ikke før hadde
han vært i London og konferert med Lloyd George
før han drog til Rom for å konferere med Paven.
Han var i Rusland flere gange, på Balkan, i
Lilleasia og Kaukasus; han reiste frem og tilbake
mellem forskjellige hovedsteder for å underhandle
med de ledende, og han var ofte i Genf.
I april 1920 anmodet Folkeforbundets Råd
Nansen om å lede arbeidet for utveksling av
krigsfanger. De visste ikke hvor mange fanger der
var, hvor alle fangeleirene lå eller om
Sovjet-regjeringen i Moskva vilde gå med på å hjelpe
til. Man visste ikke hvordan det kunde være med
å få de skib og jernbanetog som trengtes. Det
var et åpent spørsmål hvorledes det skulde ordnes
med karantene og desinfeksjon, med klær og mat.
Man visste ikke engang hvordan pengene skulde
skaffes. Det skulde stort mot og sterk vilje til
for å påta sig en slik opgave. Det har vært nesten
en halv million slike fanger i fremmede land, som
lengtet efter å komme hjem igjen. Vanskeligheten
var uhyre, der måtte stilles de største krav til
den manns organisasjonsevne som skulde ta
arbeidet op. I september 1921 kunde Nansen gi
en rapport til forbundet hvori han meddelte at
det da var lykkedes ham å sende hjem 350000
fanger via Østersjøen, 12 000 over Vladivostok
og 5 000 over Sortehavet.
Rundt omkring i Europa og andre steder var
der en mengde russiske flyktninger — man anslo
antallet till en million. Tildels hadde de funnet
sig arbeide til livets ophold der hvor de var. Men
der var en mengde som var uten eksistensmidler
så de var en byrde for de land hvor de bodde. I
juni 1921 blev Fridtjof Nansen av Folkenes
Forbunds Råd utnevnt til høikommisær for å utvirke
at disse flyktninger kunde fordeles til steder hvor
de kunde finne sig et erhverv. Nansen begynte
arbeidet i august 1921. Hans første opgave var
å skaffe rede på alle de brødløse og hjemløse
mennesker og på muligheten for å få dem
anbragt så de kunde få arbeide og underhold. Det
kunde synes å være et håpløst arbeide, men
Nansen fikk det organisert på en utmerket mate og
med store resultater. Flyktningene hadde ingen
hjemmelsdokumenter som kunde åpne veien for
dem til andre land. De forskjellige regjeringer
gikk da med på at Nansen kunde utstede pass
der hadde gyldighet som legitimasjon. Disse
«Nansen-pass» har vært det viktigste og
dyrebareste dokument som en mengde av disse
mennesker har hatt. Man har forresten også ellers
utallige eksempler på at Fridtjof Nansens ord
eller hans underskrift på et papir har bragt
mennesker ut av store vanskeligheter eller endog
reddet deres liv.
Fridtjof Nansen tok fatt på det ene arbeide
efter det annet av denne art. Han hjalp en kvart
million greske flyktninger i Lille-Asia og
Øst-Trakia til å få sig nye hjem på nye gårdsbruk i
deres fedreland. Han hjalp en mengde armeniere
til å finne nye hjem i Syria.
Alle disse store opgaver som nu er nevnt løste
Fridtjof Nansen med mandat fra Folkenes For-
19
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
