Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fridtjof Nansen av Björn Helland-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSEN
bund. Det var opgaver som ingen enkelt regjering
maktet å løse. Nansens arbeide har i fremragende
grad bidratt til å øke troen på og tilliten til
forbundet.
I arbeidet for dem som led hungersnød i
Rusland stod ikke forbundet bak. Allerede våren 1919
tok han op arbeidet for å lindre hungersnøden.
Han konfererte med Hoover i Paris og skrev et
brev til Clemenceau, Lloyd George, Orlando og
Wilson. Han pekte på at tusener av mennesker
hver måned døde av sult og sykdom, og da ingen
løsning på dette ernærings- og sykdoms-spørsmål
var funnet, tillot han sig fra et nøitralt synspunkt
og på et rent menneskekjærlig grunnlag å
frem-sette et forslag til lindring av den uhyre nød.
Han foreslo nedsatt en kommisjon av en helt
upolitisk karakter, med medlemmer fra land som
ikke hadde vært med i krigen. De fire politikere
var enige i at det burde gjøres, men de stillet visse
krav som Rusland ikke kunde gå med på. Nansen
arbeidet imidlertid videre med saken og i august
1921 fikk han en anmodning fra en konferanse
som bestod av representanter for 12 stater og
48 Røde Kors og andre foreninger om å stille sig
i spissen for, og organisere hjelpen til de 20—30
millioner russere som holdt på å sulte ihjel. Han
reiste til Rusland og besøkte de distrikter hvor
nøden var værst. Hvad han der så gjorde et
over-veldende inntrykk på ham. Han — som var glad
i barn og bedre enn de fleste kunde leke med dem
— blev alitid senere vemodig når han tenkte på
de uhyggelige små med de uttærede eller tildels
vattersottige skikkelser, og de store bedende øine.
Han så de fortvilede mødre og de dystre menn, og
de store hauger av lik som vokste hver dag.
Op-levelsene og tankene forfulgte ham, og han gjorde
et veldig arbeide. Han reiste rundt og holdt
foredrag, han talte og skrev med en mengde personer
og institusjoner for å skaffe penger. Der var mat
nok i verden og der var skib nok som var ledige.
Han møtte megen motstånd hos dem som først
og fremst tenkte på politikk og som ikke vilde
hjelpe dem som led uskyldig vesentlig på grunn av
en katastrofal tørke, fordi de bodde i det
bolsjevik-styrte Rusland. Men det lykkedes Fridtjof
Nansen å skaffe mat og penger og ved hans arbeide
lever idag millioner av mennesker som ellers vilde
ha vært døde for flere år siden.
Det er forståelig at han av utlendinger er blitt
betegnet som jordens første borger.
#
Fridtjof Nansen var et av de sjeldne geniale
mennesker. Man kan kanskje diskutere om
hvorvidt han kan betegnes som genial i en enkelt
retning, men han var det iallfall i hele sin
personlighet, i samlet sum. Han minner i mangt om
renessansens store skikkelser, de som står for
oss som veldige trær i menneskenes store skog,
som skapte en ny tid og større innhold i
tilværelsen, og som vil ses i klart relief gjennem lange
historiske tidsrum. I sin bok om renessansens
ypperste kunstnere sier Giorgio Vasari noen ord
om Leonardo, som passer slående også på
Fridtjof Nansen: »Så stort og allsidig var hans talent,
at hvor han enn rettet sine interesser i vanskelige
ting, lykkedes de for ham med letthet» — det bør
dog i denne forbindelse forandres til tilsynelatende
letthet. — «Hans kraft var stor og forbundet med
dyktighet; hans sind og hans gjevhet var alitid
kongelig og høisindet; det ry der stod om hans
navn gikk viden om.»
Fridtjof Nansen var ikke noen Aladdin, for
han fikk intet gratis. Det er få som har ant hvad
det har kostet ham det han har opnådd — kostet
av anstrengelse og viljekraft, av tvil og försakelse.
Men dermed vokser hans personlighet, og den
far en mere opdragende og stimulerende virkning
for oss andre.
Den 13de mai døde Fridtjof Nansen av
hjertelammelse, og han blev bisatt på Norges
frihetsdag den 17de mai. Hele hans folk var grepet av
sorg og følte at der blev et tomt rum efter ham
som ikke kan fylles.
20
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
