Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Islandsk bygdeliv av Guðmundur Gislason Hagalin. Oversatt fra islandsk av Anne Holtsmark
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Islandsk bygdeliv
Typisk islandsk landskap
støtte i gamle skrifter og sagn. Det er en skole i sprog og saga og diktning,
når det blir lest liøit eller kvedet i badstova.
Det er én i huset som er helt utenfor den almindelige underholdning.
Det er veveren. Veven står nederst under loftet, fremme ved kjøkkenet. Men
veveren sitter og tenker og liar sin egen underholdning, det er lians kunst.
Han tenker på svunne tider, på tunge reiser og glade stunder, på sorg og
giede som svant. Og han vever tankene hendig og kunstfullt sammen til vers,
likesom han vever trådene i veven til klæde. I begge vevene er det mange
farver, rødt, svart og hvitt. Om kvelden klorer lian versene inn i en bok ved
en liten tranprås oppe på loftet over døren.
Omkring klokken åtte stanser lesningen. Rokker og kårder blir satt til
side, og Törd vever kommer op. Husmoren tar salmebøker og andaktsbøker
ned fra hyllen. Hver får sin salmebok, undtagen de to småsøsken. Det blir
sang. Når den er slutt, leser husmoren husandakten, langsomt og høitidelig.
Søskenene sovner, og hjuringen ser op i taket; han korter tiden med å telle
kvistene i panelet. Men alle andre enn barna lytter med andakt til Guds ord.
Når lesningen er slutt, blir det sunget igjen. Siden ber alle stille for sig med
137
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
