- Project Runeberg -  Norsk realisme i 1830 og 40 aarene. Et bidrag til intelligenspartiets historie /
218

(1914) [MARC] [MARC] Author: Lilly Heber
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

218"

av Welhavens skildring stiger ikke bare norsk natur, men
ogsaa levende menneskeskikkelser i deres eiendommelige
miliø, skarpt og klart karakterisert, men endda bare i relief,
i tæt sammenhæng med den mægtige natur som omgav dem.

Eftersom Welhavens beretning skrider frem, blir skil*
dringen rikere og friere, sproget mykner op, og tar særnorsk
klang og farve, naturmaleriene faar større bredde — nu
skimtes ogsaa Jotunheimens hvite tinder — og billedet av
mennesker og miliø utdypes. Antonette og Marit og hele
stellet paa Skillingssæteren er friskt og sikkert git. —

Indimellem alle disse skildringer er strødd en vrimmel
av refleksioner, av optrevlet psykologi, altid interessant, ikke
sjelden dyptgaaende.

Welhaven eksperimenterer med sig selv. Han oplever
hvordan hans sjæl vibrerer for hvert naturbillede, hvordan
den blir som et speil, som tar indhold og farve av hvert
forbiglidende indtryk. Denne følelse naar sit høidepunkt
da han arbeider sig gjennem strækningen som var herjet av
skogbrand. De sorte, forvredne stammer, stedets øde gru,
gjorde det til et rent »inferno« for ham (s. 168, f.).

Beriket og styrket vendte Welhaven tilbake fra denne
færd. Selv om han ikke magtet at klæ de folketraditioner
og de sagn han hadde hørt, i ledig, passende dragt som As*
bjørnsen og Moe kunde det med mesterskap, hadde han
allikevel gjennem selvoplevelse trængt dypere ind i for*
staaelsen av folketraditionens væsen og art:

For at kunne opholde livet under kampen med en
streng, overmægtig natur, maatte folket aandiggjøre den,
omdigte dens vælde og gru og dens koglende magt i per*
sonifikationer. Gjennem denne sjælelige virksomhet, denne
bevissthetens bestemte front likeoverfor fænomenene, var
mennesket igjen blit herre og mester likeoverfor naturen —
det var Welhavens tankegang, som gav sig utslag ogsaa i
hans lyriske digte (se f. eks. det mægtige digt I Uveiret, V,
s. 56).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:29:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/noreal3040/0244.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free