- Project Runeberg -  Norge i Amerika : livsbilleder fra nordmændenes liv og historie i De forenede stater /
274

(1915) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den norske kirke i Amerika - Herman Amberg Preus. Av O. E. Brandt. Med billede

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

274
side. Saaledes døde vor gamle ven.» Preus’s skjønne
død var blomsten av et sandt og sundt kristenliv. Guds
ord var hans livselement. Der lærte han at kjende sig
seiv som en fattig synder og Jesus som frelseren, rik
paa naade. En som i flere aar var hans kapellan og
hadde sit hjem i prestegaarden, skriver om ham. «Av
Preus’s kristelige alvor og usminkede gudsfrygt fik jeg
et levende indtryk særlig under de daglige husandagterr
og hvergang han for mig gik til skriftemaal og til Her*
rens bord. For mig unge kapellan knælte ydmygt den
ærværdige gamle prest og synodeformand, og utøste
sit hjerte i angerfuld syndsbekjendelse og barnlig hjer*
telig fortrøstning til Guds naade i Kristus. Likesom
Luther fandt han altid stor trøst i absolutionen som
Guds egen røst og forlatelse til ham.»
Han var ogsaa en bønnens mand. Bøn var den
nøkkel hvormed han aapnet dagen, og den laas hvor*
med han lukket den. At be i Jesu navn var for ham
ikke bare at stole paa frelserens fortjeneste, men ogsaa
at ha Jesu interesser for øie i hver en bøn. Derfor
var han stor som forbeder. Daglig bad han Gud vel?
signe og bevare «disse menigheter og enhver sjæl i
dem, og vort kirkesamfund med alle dets lærere og til*
hørere.»
Hans hjem var i sandhet biskoppelig. Han forestod
vel sit eget hus. Orden og tugt raadde, men ogsaa
lun hygge, og strengheten var gjennemaandet av kjær*
lighet. Han øvde en storslagen gjestfrihet, og fordi
han ikke glemte den, fik han ofte sande at han, «uten
at vite det, hadde hat engler til gjester».
En mægtig indflydelse øvde han som visitator og
kirkelig tilsynsmand. Der stod rigtignok respekt av den
kraftige formandsskikkelse med de markerte træk og
den sikre holdning. Men hans aapne og likefremme
væsen vakte snart tillid og vandt hjertene. Det tok
ham ikke lang tid at faa et klart indblik i forholdene

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:30:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgamer/0292.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free