Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De kristne er raringer og sinker.
«Nå utgjøres menigheten vesentlig av forskruede raringer og av sinker.
Den går jevnt tilbake. Og i det øyeblikk man opphever statskirken, og
kristendommen ikke lenger er noen næringsvei — hva den nå faktisk er for tusener
av prester og lærere og lærerinner — i det øyeblikk vil den få en dødelig
knekk.»
Prestene «breker» for ikke å miste sin gasje.
I det hele tatt befatter Øverland seg, som den materialist han er, svært
meget med den betaling prestene får:
«Men når en ung teolog får vite, at Guds ord uheldigvis er spekket med
bevisst og veloverveid løgn, da får han anfektelser, og det begynner å surre,
og han vet som oftest ikke ånnen råd enn å glemme det igjen så fort som på
noen måte mulig.
Det lykkes i alminnelighet over forventning. Når han vel er blitt prest og
religiøst interessert i å glemme hva han har lært, og bundet med 10—20 000
kroner om året til å tro det utrolige — så gjør han det.
Og dermed går han opp på brekestolen og forteller at Jesus gikk opp på
et berg og talte, og apostelen Johannes skrev det ned. Han har nok ennå en
anelse om at det strengt tatt ikke var akkurat slik det gikk for seg; men
hvordan det egentlig var, det kan jo ingen vite, og da må man ikke så tvilens onde
frø i menigheten.»
Stadig kommer han tilbake til de penger som etter hans mening er den
vesentligste drivfjær for prestenes forkynnelse. Her trer hele hans lavtliggende
syn fram i særlig grell belysning.
Men hele dette syn er karakteristisk for marxismen, dette at egennytten
er menneskets eneste drivfjær ut fra hvilken alle handlinger dikteres.
Kampen gjelder derfor ikke bare kirken, men kristendommen som sådan.
«Utad er kristendom og kirke ett og det samme. Hva den kristne tror,
«r oss likegyldig. Hva den kristne gjør, kan vi ikke bortse fra, fordi de øver
vold.
Nå vil man innvende at dette er gammelt. Det kan ha historisk interesse;
men det er ikke aktuelt.
Det er iallfall så pass aktuelt, at staten fremdeles underholder et par tusen
trollmenn, som holder gudstjeneste i tusen kirker hver søndag. Og så pass
aktuelt, at det holdes radiogudstjenester så godt som hver dag året rundt! Og
så pass at alle konservative aviser har søndagsbetraktninger.» (Øverland.)
Det liberalistiske borgerskap er «modent».
Det kan synes som om denne propaganda, som hovedsakelig arbeider
på å latterliggjøre og håne religionen, ikke skulle være så farlig, da denslags
utvilsomt preller av på enhver troende kristen. Når jeg likevel her går så pass
utførlig inn på disse ting, så er det fordi denne propaganda likevel ikke er
32
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
