Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jeg nevnte at friheten alltid har vært nordmannens dyreste eie. Men
hvorledes står det til med friheten hos den norske odelsbonde i dag? Det er noe
som heter pengepolitikk, og det er den pengepolitikk som er ført, som har gjort
en mengde av våre odelsbønder mer ufrie enn de noensinne har vært. Under og
etter krigen steg, som dere vet, alle priser voldsomt. Verdien av vår krone falt.
Senere ble det, som dere vet, besluttet at kronen atter skulle føres opp i pari.
Dette måtte ganske naturlig medføre et voldsomt prisfall, da alle verdier som
under høykonjunkturen var blitt blåst opp til svimlende summer, atter måtte
reguleres tilbake til sin virkelige verdi i gullkroner. Dette medførte, som vi
vet, de voldsomme krakk. Skipsfart, handel og industri kunne ikke betale den
gjeld som var stiftet i mer eller mindre verdiløse papirkroner med gullkroner.
Vi husker alle bankene som gikk over ende for noen år tilbake, og hvorledes
aksjonærer og sparere måtte betale dette utover det hele land.
Dette var skipsfarten, handelen og industrien. I jordbruket gikk det
ikke så lett. De bønder som hadde overtatt sine gårder i den tid da kronen
ikke var noe verd, og som måtte utløse sine søsken med store summer i
verdiløse papirkroner, de sitter nå med denne gjeld i gullkroner, og det er nå slik
at det er 40 000 gårdsbruk i Norge i dag hvor pantegjelden er 75 pst. av
taksten eller mer, og da taksten i alminnelighet ligger for høyt, har alle disse
gårder en pantegjeld som overstiger realverdien. Mens gjeldsrenten er 4—5
pst., så er gårdsbrukets rentabilitet ikke engang Vz pst. av verdien.
Enhver kan selv regne seg til hvor det under slike forhold i løpet av kort
tid må føre hen. Quisling sa under sitt valgforedrag i Stavanger: «Det er
absolutt nødvendig at det gjøres noe, og det hurtig.» For en ukes tid siden sendte
Norges Bondelag en henstilling til Stortinget at det nå måtte gjøres noe.
Stillingen var på grunn av landets feilaktig førte pengepolitikk slik at
tålmodigheten var på bristepunktet.
Jeg skal belyse det med et par tall. Mens det på jordbruket er tapt 2.3
pst. i Norges Bank og 1.3 i andre banker, så er det på skipsfart, handel og
industri tapt 91.8 pst. Disse tall illustrerer tydelig hvorledes verdien på
skipsfart, handel og industri er nedskrevet og regulert, mens vårt jordbruk
fremdeles sliter med byrdene.
Det er bare en gård som skifter eier. Nei! Det er ikke bare en gård som
skifter eier. Det er bondens alt, det er hele hans eksistens. Det må man
forsøke å forstå også i byene. Det er disse forhold som har ført til dannelsen av
Bygdefolkets Krisehjelp, en organisasjon som vil verne om bondens odelsrett,
og som krever rettferdighet også for bøndene.
Det er denne Bygdefolkets Krisehjelp som de borgerlige aviser kaller
«krisehjelpsbanditter»! Ved en anledning i Telemark hvor banken forlangte
en bonde og hans dødssyke datter utkastet på dagen, opptrådte krisehjelpen.
Det sto da i Aftenposten at det hadde vært kommunistopptøyer og at det var
66
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
