Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De såkalte borgerliges kamp mot arbeiderklassen blir diktert av deres
uvilje til selv å bringe offer. Den er diktert av deres materialistiske
livsanskuelse og deres hensynsløse egoistiske begjær. Derfor har vi i vårt samfunn
i dag frihet til å slåss, frihet til klassekamp og undertrykkelse.
Likheten, det annet slagord fra den franske revolusjon. Også den har
fått en spesiell betydning som er karakteristisk for vårt samfunn i dag. Likhet
for loven, pleier man så smukt å uttrykke det. Ja, selv det kan vel ikke egentlig
sies å være helt riktig. Det er et gammelt ord som sier at: de små forbrytere
straffer man, men de store tar man hatten av for.
Til siste kategori henregner jeg en flerhet av våre politikere i dag. På
den ånnen side finner vi rent hektiske forsøk på likhetsstreben som f. eks. i
det at alle skal ha den samme skoleundervisning. Likegyldig hvilke evner de
har og om de er spesielt begavet i en eller ånnen retning, praktisk eller åndelig,
så skal de tvinges inn i enhetsskolen. En slik enhetsskole må selvsagt bygge
på middelmådigheten, ellers kan ikke de mindre begavede følge med. Men
dette fører uvegerlig til at de evnerike hemmes i sin utvikling. Her ser vi altså
hva en slik likhetsskjematisering fører til. Det blir til likhet i lavmål og
systematisk undertrykkelse av de evnerikes muligheter. Bortsett fra denne
tilsynelatende likhet for loven, og skolens forsøk på likhetsskjematisering er likheten
for øvrig begrenset og helt behersket av frihetsidéene. Det vil, som vi har sett
i praksis, si den hensynsløse frihet som er likhetens verste fiende.
Broderskapet ser vi overhodet ikke noe til i vårt samfunn. Det har man
systematisk undertykt. Det passer jo heller ikke så godt i den borgerlige
materialistiske politikk. Broderskapet trives bare i det stille, i enkelte kretser, og
der må det finne seg i å bli trampet på og hundset av frihetens apostler.
Nestekjærlighet er ikke særlig moderne.
Vi må heller ikke glemme, at det er en mengde arbeidere som ikke er
enige i alle ledernes aksjoner, men som blir tvunget til å være med. Arbeiderne
tvinges også inn i fagorganisasjonene, selv om de er uenige i den politikk som
disse nå fører. Fagforeningene er faktisk blitt en institusjon som staten står
maktesløs overfor. På den annen side monopoliserer fagforeningene arbeidet
og nekter arbeidsvillige å arbeide.
Vi må en gang lære å forstå at den marxistiske sosialisme er frihetens
verste motstander, at den vil trekke mennesket ned på et materialistisk
produksjonsnivå. Den fornekter ånden i mennesket, ja, den fornekter det som
egentlig er selve mennesket. Tilsynelatende vil også marxismen gi mennesket
større frihet, men det er en egen form for frihet. Alt det som binder
menneskene sammen, alt det som gir mennesket personlig verd, det skal fjernes, for at
mennesket skal bli helt «fritt». Disse bånd som etter marxistenes mening
hemmer menneskets frie utfoldelse er særlig religionen, ekteskapet, familielivet og
hjemmet. Disse bånd må derfor skjæres over. Vi ser hvorledes disse bestre-
68
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
