Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i dag er utviklet til en slik fullkommenhet at det kan produseres ubegrensede
mengder av varer, mer enn tilstrekkelig til å tilfredsstille alles behov. Mens
det tidligere ofte var vareknapphet, har vi nå vareoverflod eller kunne i hvert
fall ha det, dersom våre maskiner gikk for full damp.
Når det likevel er tusener i vårt land som lider nød, så skyldes dette ikke
den manglende evne til å skape produkter som kan dekke deres behov, men
det skyldes den manglende evne til å fordele disse produkter, til å organisere
produksjonen og omsetningen. Krisen på det tekniske og økonomiske område
er altså en overflødighetskrise. Fordi produksjonen og omsetningen ikke liar
samarbeidet planmessig, er vårt samfunn kommet opp i de store
vanskeligheter som vi har i dag, særlig den store arbeidsløshet med alle de vanskeligheter
som den fører med seg for de arbeidsledige og for hele samfunnet.
Jeg nevnte at liberalkapitalismen hevder den enkeltes uinnskrenkede
frihet på det økonomiske område. Ja, en fransk politiker uttalte endog som
liberalismens slagord: «Berik Eder». Og denne parole ble grunnleggende,
ikke alene for de enkelte individer i samfunnet, men også for de forskjellige
staters politikk. Liberalismen førte til kapitalismens utvikling i en slik form at
kapitalen er blitt til en makt ikke bare i staten, men også over menneskene.
Pengene er blitt et middel til de brutaleste misbruk av menneskenes frihet og
rettigheter. Det er mange som benytter seg av arbeidsledigheten til å gi sine
undergivne så små lønninger at det er en skam. Den dyktigste hadde retten,
het det, men det vil i virkeligheten si den som mest brutalt kunne slå ned
sine konkurrenter og arbeide seg fram på de andres bekostning. Denne frihet
for den enkelte har ført til undertrykkelse av den voksende arbeiderklasse.
For denne gjelder ikke friheten på samme måte som for de andre individer i
samfunnet. De ledende stillinger besettes ikke alltid med de dyktigste menn,
men ofte med mindreverdige individer, enten på grunn av bekjentskaper, eller
rikdom, eller av folk som hensynsløst har forstått å tvinge seg fram.
Arbeiderne har ingen direkte interesse for sitt arbeid, fordi de ikke får
noen direkte del i utbyttet av det. De har en bestemt lønn som reguleres etter
maksim altariff er. Det er karakteristisk for den borgerlige innstilling å
innvende at arbeideren i dag kan leve like bra som arbeidsgiveren levde i det
forrige århundre. Men det er ikke det vesentlige. Arbeiderne føier seg i dag
som en klasse, ja, som en underklasse. Dette at det frie initiativ også gjelder
for arbeideren er ikke riktig. Vi ser det best ved at det for arbeiderne treffes
kollektive prisavtaler. Det er maksimalgrense for hva arbeiderne kan tjene.
Den flittigste og dyktigste arbeider tjener ikke mer enn den udugelige.
Enkelte vil kanskje innvende at den dyktigste arbeider tjener mer ved
akkordarbeid. Det er også riktig, men kun til en viss grad, for akkordlønnen kan ikke
overstige timelønnen med mer enn en viss prosent. Jeg sier ikke at det over alt
er slik, men det skal tvinges fram slik i klassekampen. Arbeiderne skal føie
70
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
