Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
seg som underklasse. De har dette mindreverdighetsstempel i vårt samfunn.
Dette er en urettferdighet, og å forandre på disse forhold er den første
betingelse for å skape arbeidsfred i vårt samfunn i dag. Det er det
liberal-kapitalist-iske system som har skapt denne urettferdighet og dermed også den
sosialistiske arbeiderbevegelse, &om litt etter litt er falt helt i hendene på marxismen.
Marxismen er derfor et ektefødt barn av liberalkapitalismen, og marxistene
søker å utnytte de vanskeligheter som vårt samfunn er kommet opp i for sine
formål. Til tross for sin krisepolitikk og sitt slagord om hele folket i arbeid,
er deres mål ved en samfunnsomveltning å gjennomføre en kommunistisk ståt,
hvor det ikke er frihet for den enkelte, og hvor staten er eneste eiendomsherre.
Fra privatkapitalismen kommer vi over i det som er enda verre, nemlig en
allmektig ståt, som fordeler arbeidet etter behov uten hensyntagen til den
enkelte. Det blir den mest absolutte ufrihet som kan tenkes.
Det liberalkapitalistiske system gir de beste utviklingsmuligheter for den
egoistiske materialisme, og marxismen som direkte er avledet fra
liberalkapitalismen er også materialistisk. Den kamp som finner sted mellom
liberalkapitalismen og marxismen i vårt samfunn er derfor i dypeste grunn en kamp om
de materielle goder. Men begge disse systemer er dømt. For likså litt som man
kan bygge et varig system som beskytter den uinnskrenkede egennytte, likså
litt vil et system føre fram som bygger på klassekamp og undertrykkelse av de
andre klasser, og undertrykkelse av friheten.
Det som nå kjemper seg fram overalt i verden, og som også begynner å
komme fram i vårt samfunn, det er det nye syn på tilværelsen, at det er
samarbeid og solidaritet som må til.
Man kommer ingen vei med klassekamp.
Hele folket må samarbeide istedenfor å slåss. Og dette samarbeid må skje
i uegennytte. Yi må forstå at det ikke nytter å fremme våre egne selviske
formål når det går ut over de andre i samfunnet. For hvis det går ut over en del
i vårt samfunn, så går det til syvende og sist utover oss selv. Vårt samfunn
er som en stor organisme. Hvis en enkelt del ikke har gode kår, så lider hele
organismen.
Den første betingelse er altså at vi skaper rettferdighet i samfunnet, for
vi må huske på at ethvert arbeid som utføres og som er nødvendig for
samfunnets beståen, det er like verdifullt av hva art det enn er. Enhver arbeider
i samfunnet må også få forståelsen av at hans arbeid verdsettes like høyt som
enhver annens. Arbeideren må gjøres interessert i sitt arbeid ved å bli direkte
delaktig i utbyttet.
Alle misbruk fra spekulasjonskapitalens side må forhindres.
Når vi først har skapt rettferdighet i vårt samfunn, så følger det av seg
selv at det blir fred. For uroen i vårt arbeidsliv skyldes jo nettopp
urettferdigheten og egoismen.
71
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
