Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hvorfor settes den ikke i arbeid? Vår nasjonale ungdom brenner av trang
til å få være med og bygge vårt land, til å få være med og skaffe gode kår
for alle i landet. Det er ikke tanken på egen vinning som driver dem. Det er
kjærligheten til land og folk. Hvorfor skal ikke ungdommen få anledning til
å vise at den vil være med å bygge landet? La oss få arbeidstjeneste for
ungdommen! La den få lov til å bruke sine hender. La den få lov til å være
med og skape nye livsmuligheter.
Vi vet at et forslag om arbeidstjeneste vil bli møtt av et ramaskrik fra
våre revolusjonspolitikere i «Folkets Hus». Utnyttelse av arbeiderne, vil det
straks hete. Men det skal ikke lykkes dem å stanse den norske ungdom. For
dette arbeid gjøres ikke for vinningens skyld. Det gjøres i kjærlighet til det
norske folk.
Jeg gad se den norske ungdom som heller ville drive dank enn å være
med på å bygge sitt land. Lediggang er en forbannelse, arbeid en velsignelse.
Hvorledes skal en slik arbeidstjeneste organiseres? Arbeidstjenesten kan
være frivillig eller det kan være arbeidsplikt.
I Bulgaria har det allerede i over 10 år vært innført arbeidstjeneste. De
arbeider som her er blitt utført har hjulpet landet på fote. Det er bygd
jernbaner, veier, ryddet jord osv.
I Tyskland ble det for omtrent 10 år siden dannet frivillige
arbeidstjeneste-grupper. Noen år senere grep staten inn, og i 1932 talte den frivillige
arbeidstjeneste nesten 300 000 mann. Fra i år organiseres i Tyskland en alminnelig
arbeidstjeneste, istedenfor verneplikt er det i Tyskland arbeidsplikt. Man
regner med at det i løpet av 10 år ved hjelp av ungdommens arbeidstjeneste kan
skaffes arbeidsmuligheter for 3.6 millioner mennesker.
Her i Norge har Bøckman og Hiorth i to brosjyrer: «Vårt land, vår plikt»
vist hvorledes arbeidstjenesten i Norge kan organiseres. De regner med
arbeids-tjenesteplikt og setter den til to år. Ved å innkalle to årsklasser i alderen 20
og 21 år, får man ca. 40 000 mann som i denne tid bekles og underholdes
av staten. De innkvarteres i militærvesenets etablissementer. Utgiftene er
beregnet til 28 millioner kroner eller 700 kroner pr. mann pr. år. Utgiftene
dekkes dels derved at forsorgs- og andre bidrag kan innspares, og dels ved verdien
av det arbeid som utføres. Arbeidstjenesten vil etter denne plan bli direkte
lønnende for staten.
Det er reist mange innvendinger mot arbeidstjenesten. Således hevdes
det at den vil fortrenge de ordinære arbeider og dermed gjøre andre arbeidsløse.
Men det er jo en selvsagt ting at arbeidstjenesten kun må settes inn der hvor
andre arbeider ikke fortrenges. Dessuten vil arbeidstjenesten tvert imot
muliggjøre økt arbeid og skape nye muligheter i arbeidslivet. Så fremheves det at de
unge og uøvde guttene ikke vil klare arbeidet. Erfaringer fra utlandet og fra
arbeidsfylkingen her hjemme har vist at dette ikke er tilfellet. Tvert imot
76
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
