Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Er det da ingen vei som fører ut av sumpen? Jo, det er én vei. Nasjonal
Samling peker på de veier vi har å gå, de veier vi må gå forat vårt land atter
«kal komme på fote. Jeg skal i dag bare peke på én av de poster på vårt
program som konsekvent gjennomført vil føre oss et langt stykke framover. Det
■er punkt 7, som lyder:
Frivillig arbeidstjeneste innføres for all frisk ungdom for å styrke
solidaritetsfølelsen og som et ledd i arbeidet for å bygge landet.
Hva vil det si: arbeidstjeneste? Det vil si at all ungdom skal få anledning
til å være med på å gjenreise vårt land. Vi har arbeidskraft nok.
Hvilke arbeidsoppgaver har vi? Det er ikke vanskelig å svare på. La oss
først ta jorden. Prof. Langfeldt har i sin interessante artikkel om vårt lands
nasjonale kosthold vist at vi kan brødfø oss selv helt ut ved å omlegge vårt
kosthold på mer nasjonal basis. Vi kan da få en både sunnere og bedre kost
■enn vi har nå. Men det kreves at en større del av vår dyrkbare jord legges
under plogen. Det er i Norge i dag et større areal dyrkbar jord som ennå ikke
•er oppdyrket enn det som allerede er oppdyrket. Norges jordbruk kan altså
fordobles og dermed også den befolkningsmengde som lever av jordbruk. Det
er over 8 millioner mål som kan oppdyrkes. I de siste år er det dyrket ca.
80 000 mål pr. år. Likevel ville det med denne fart ta 100 år før all dyrkbar
jord var dyrket. Å dyrke opp som nå 80 000 mål svarer til ca. 2 millioner
dagsverk. Skal vi øke tempoet blir det altså rikelig bruk for arbeidskraft. Og en
slik jorddyrking ville heller ikke ta arbeidet fra andre. Det ville tvert imot
skaffe økte arbeidsmuligheter bortsett fra selve oppdyrkingen. I et av de siste
år ble det i vårt land reist 7—800 nye bruk som tilsammen skaffer underhold
og arbeid til 3—4 000 menesker. Men dermed følger også økt virksomhet, så
vi kan regne med at det indirekte skaffes arbeid til enda flere, tilsammen
kanskje 5 000. Vi ser altså at nydyrkingen ikke bare skaffer arbeid til de
arbeidsledige i øyeblikket, men den skaffer varige eksistensmuligheter for mange
mennesker.
Vi må straks igangsette økt nydyrkingsarbeid. For hvert 100 mål dyrket
jord skaffer vi livsbetingelser for 6 mennesker. Ved å dyrke opp de 8 millioner
mål udyrket jord kan vi skaffe eksistensmuligheter for y2 million mennesker.
Så har vi også skogen. Man regner med at det i Norge er 22y2 million
mål som burde beplantes med skog. Dessuten kan den skog vi nå har gi et
meget større utbytte hvis den ble ordentlig grøftet. Skogdirektøren uttalte i
1930 til den av Sosialdepartementet nedsatte arbeidsløshetskomité at «det
utvilsomt lot seg gjøre å øke vår skogs nåværende avkastning med 50 pst».
Også her skaffes det på denne måte eksistensmuligheter for flere mennesker.
Slik kunne vi peke på en rekke andre arbeidsoppgaver som bygger vårt
land. Oppgavene er der, arbeidskraften er der, og den har fått sitt underhold.
75
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
