Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
det materielle. Da blir jo marxismen en i bunn og grunn falsk lære. Marxistene
vil svare herpå at jeg ikke kan bevise at dette marxistiske postulat er feilaktig.
Dertil vil jeg svare, at marxistene kan likså litt bevise at det er riktig. At
marxistene på mange punkter har rett i sin kritikk av samfunnsforholdene
i dag, er ikke noe bevis. En stor del av den kritikk av de liberalistiske
samfunnsforholdene i dag som marxistene fremkommer med, deles for øvrig av
en rekke ikke-marxister, bl. a. av Nasjonal Samling.
Marxismen mener å ha løst hele gåten ved tilværelsens utvikling, og den
løser den på den måten at den trekker alle problemer ned på et upersonlig,
materialistisk produksjonsplan og søker løsningen der. Men vi skal merke oss
at denne måte å redusere hele tilværelsens problem på ved å gjøre det til et
økonomisk produksjonsproblem, det er noe som marxistene må bygge på
a priori, noe som de må ta for gitt uten å kunne bevise det.
Marxismen, en kort epoke.
Men hva berettiger marxistene til å tro at de har funnet den eneste store
og siste sannhet. Med hvilken rett skal den lære, som disse menn i
1840—50-årene oppfant, gjøres ufeilbarlig, da jo etter dialektikkens lære alt er i utvikling,
den ene lære oppstår, går under og erstattes av en ny lære. Svaret lyder, at
Karl Marx har plukket ut akkurat denne lære og sagt at den er absolutt og
sann. Men dette er selvsagt en absolutt menneskelig vilkårlighet. —
Hele dette stykke historisk utvikling som kjennetegnes av marxismen og
dens avleggere kommunismen, sosialdemokratiet, bolsjevismen, er bare en
uhyre kort tidsepoke i menneskehetens historie, og hvorfor skal et slikt lite
stykke av utviklingen være absolutt og endelig. Også marxismen vil forgå!
Marxismen vil forsvinne.
Hva berettiger marxistene til å tro at ikke også marxismen er
underkastet dialektikkens lover? Den marxistiske lære er ikke noe annet enn en
reaksjon på liberalismen, og marxismen vil etter sin egen lære, liksom enhver
ånnen retning, selv fremkalle sin motsetning, de idéer som i sin tid vil komme
til å slå den ned. Likså litt som Hegels filosofi etter Marx hadde lov til å
betrakte seg som den endelige sanne lære, likså litt kan marxismen selv
betraktes som noen endelig sannhet. Men etter marxistenes lære er deres
oppfatning den eneste sanne og riktige. Marxistene kan forklare alt. Det de ikke
kan iaktta med sine sanser og ikke skjønner, det er bare overtro. Her settes
punktum. Men enhver lære som betrakter seg som den absolutt sanne blir til
religion!
Det er karakteristisk for marxismen, at når den fjerner religionen fra
mennesket, så blir den selv til religion.
94
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
