Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Enhver marxist vil på dette punkt motsi meg og fremholde at marxismen
ikke er noen religion, og at i det øyeblikk den blir religion for et menneske,
så er han ikke lenger marxist. Spørsmålet blir da om en slik fullkommen
marxist i det hele tatt er tenkelig.
Med andre ord om marxismen kan fylle et menneskes liv, om mennesket
derigjennom fullkommengjøres som menneske.
For å komme til klarhet på dette punkt vil jeg atter gå tilbake til Karl
Marx selv.
Hvorledes oppfatter Marx mennesket?
Når man fra borgerlig hold kritiserer marxismen, får man i
alminnelighet høre at mennesket i marxismen bare er et ledd i utviklingen, en del av
den kollektive masse, og dette er riktig, men skal man få full klarhet over
spørsmålet nytter det ikke å se mennesket isolert. Man må se det i et bestemt
forhold, i hvilken sammenheng mennesket settes inn.
Dette er også grunnen til at marxistene bare blir helt ut forstått av andre
marxister. De får en bestemt måte å se tingene på. De taler for fullt alvor om
marxistisk vitenskap, marxistisk kunst, moral osv. og blir således som en
slags sekt.
Dette forhold som menneskene står i til hverandre er etter Marx’ mening
et totalt sosialt forhold.
«I det virkelige fellesskap får individene i og gjennom sin assosiasjon
samtidig sin frihet,» sier Marx (Die deutsche Ideologie). Dette med at
mennesket er et totalt sosialt individ er for marxismen meget vesentlig. Alt det
som hindrer mennesket i å bli et slikt totalt sosialt individ hindrer derfor
menneskets fulle utfoldelse og hindrer at det kan oppnå sin fulle frihet. Slike
ting som hindrer mennesket i å bli et totalt sosialt individ er etter Marx’ mening
alle de ting som river mennesket ut av den sosiale sammenheng. Det er bl. a.
eiendomsretten, menneskets personlighet osv. altså de ting som vi etter vanlig
oppfatning regner at hele vårt samfunn bygger på.
Men etter Marx’ mening skyldes disse ting ideene, altså overbygningene
over det materielle. Når disse idéer, som f. eks. idéen om privat eiendomsrett,
personlig tiltak osv. får sin egen verdi, kommer de til å sette et skille mellom
menneskene og hindrer dem i å bli sosiale individer. Legg merke til at Marx
aldri snakker om personligheter, alltid bare om individer. Idéene blir derfor
makthavernes beskyttere. De blir folkets opium!
På den annen side er jo etter Marx disse idéer ikke virkelige, men bare
en abstraksjon. Han snur derfor opp ned på forholdet og sier: «Det er ikke
bevisstheten som bestemmer livet. Det er livet som bestemmer bevisstheten.»
(Die deutsche Ideologie.)
Ved å oppløse dette motsetningsforhold mellom idé og virkelighet mener
95
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
