Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HVORDAN SKAL VI GJENVINNE NORGES FRIHET OG
SELVSTENDIGHET
20. september 1940.
Ingen har rett til å kalle seg nordmann, hvis ikke dette prohlem står for
ham som det viktigste i dag. Ingen nasjonalbevisst nordmann kan la være å
føie dyp sorg over at vårt land i dag er et erobret land, besatt av en fremmed
makt.
Men det nytter ikke bare å hengi seg til sørgmodige betraktninger eller
henfalle til sløv likegyldighet, og vente på at noe skal forandre seg til det bedre.
Enda mindre nytter det å knytte nevene i bukselommen og gå omkring og
klekke ut alle slags ugjennomførlige hevnplaner. Skal vårt lands frihet og
selvstendighet kunne gjenreises, så må det skje ved at hele folket samler seg
om denne oppgaven. Og det kan vel ikke være tvil om at ingen oppgave skulle
ligge enhver virkelig norsk tenkende og følende mann og kvinne mer på
hjertet. Vi brenner vel alle av trang til å kunne ta fatt på denne oppgaven.
Men vi nordmenn har alltid hatt vanskelig for å bli enige, vi har hatt
vanskelig for å holde sammen. Ja, selv i denne alvorlige skjebnetid som
landet gjennomlever, opplever vi det samme, at vi ikke kan bli enige om på hvilken
måte det store gjenreisningsarbeid skal skje.
Hvorfor har Norge tapt sin frihet?
De fleste vil kanskje svare at det er unødvendig å spørre om noe slikt.
Norge ble den 9. april overfalt av Tyskland og erobret, og Tyskland har
derfor alene skylden for den situasjon vi er kommet opp i. Men fullt så enkelt er
det nok ikke. Vi må nok søke årsakene til det hele atskillig dypere, og mange
av oss har nok allerede erkjent at det kanskje ikke faller så liten skyld på oss
selv også.
Kaster vi et blikk bakover i historien, og vi behøver ikke å gå lenger enn
til 1905, milepelen for Norges fulle og hele selvstendighet i nyere tid, så vil vi
legge merke til at dette frigjørelsesverket bygde på en sterk forsvarsvilje i
folket, uten hvilken begivenhetene i 1905 ikke hadde kunnet gjennomføres.
Men hvorledes har vi stelt med denne nyvunne frihet?
Som et lite folk med skipsfarts- og handelsinteresser over hele verden
ville det vært naturlig om vårt land hadde fulgt en linje i utenrikspolitikken,
som hadde vist streng nøytralitet, og det ville også vært naturlig, at vi av all
makt søkte å opprettholde et sterkt forsvar til vern om denne nøytralitet og om
vårt folks egen sikkerhet og integritet. Men hva skjedde? De politikere som
hadde ansvaret for vår utenrikspolitikk orienterte seg stadig mer i retning av
en bestemt maktgruppering i Europa.
123
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
