Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men denne rent militære nedrustning var kanskje ikke det verste. For
hånd i hånd med ødeleggelsen av forsvaret gikk også en åndelig nedrustning.
Gjennom avisene og skolene ble vi lullet inn i selvoppgivelse. Vårt folk var
så lite, het det alltid, at det ikke ville nytte om vi forsvarte oss. Og en stor
del av vår presse så det som sin fornemste oppgave å latterliggjøre og ødelegge
de moralske og etiske verdier i folket. Høydepunktet i dette moralske forfall
ble nådd, da vi som øverste helsemyndighet i landet fikk en mann, som gikk
inn for barnebegrensning ved prevensjon og legalisert abort.
Samtidig var vi vitne til hvorledes folket mer og mer ble splittet i klasser
og partier. Den tanke at alle nordmenn hadde visse felles interesser ble etter
hvert helt fremmed. Det var ens egen klasses interesser som gikk først eller
ens eget partis. Partifeller var det som først og fremst måtte sikres stillinger,
og som skulle styre landet, og undervise i skolene, ikke de dyktigste.
Og på tross av alle de uløste oppgaver som lå og ventet, som utvidet
dyrkning av landets jord, utbygging av vei- og jernbanenettet, utbygging av vår
vannkraft, så underholdt vi en hær av arbeidsløse, som ikke fikk anledning til
å være med å bygge landet.
Frihet og folkestyre hadde vi, men på en underlig måte. Vårt bidrag
til styret besto i at vi en gang hvert tredje år i ståt og kommune avga vår
stemme til et parti, som gjennom sine styrer hadde satt opp representanter som
det skulle stemmes på, og ved sitt sentralstyre hadde laget et program med
en masse løfter som oftest aldri ble holdt. Og til slutt ble også denne rett
tatt fra oss, for Stortinget valte simpelthen seg selv for et ekstra-år.
Enhver ærlig nordmann var jo i sitt innerste klar over at alt dette ikke
var som det skulle være, men de fleste av oss var altfor slappe til å gjøre noe
for å få rettet på det. Hvis vi ikke akkurat hørte til de arbeidsløse, eller til
dem som levde på skyggesiden, så syntes vi at vi hadde det bra og at det vel
saktens kunne gå en stund til, og så slo vi vekk alle ubehagelige tanker og
håpet på at det nok skulle greie seg alt sammen.
Nasjonal Samlings kamp for Norges ening.
Men en politisk bevegelse her i landet så hvordan det gikk, og hadde
også viljen til å fortelle det til sine landsmenn. 17. mai 1933 stiftet Vidkun
Quisling Nasjonal Samling, og i årene framover har Quisling og hans
medarbeidere utrettelig forsøkt å åpne øynene på det norske folket for de virkelige
forhold, og forklart hvor alt sammen ville føre hen, hvis vi ikke i tide la om
vår politikk.
Nasjonal Samling pekte på det uholdbare i den gamle klassekamp- og
partipolitikk, og fremholdt at vårt land måtte styres av fagfolk fra de
forskjellige bransjer og representanter for de store arbeider-, bonde- og
fiskerorganisa-sjoner, samlet i et næringsting, og av representanter for våre forskjellige kid-
325
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
