Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
9. april 1940.
Det som hendte den 9. april var ikke annet enn resultatet av vår
partipolitikk. Landet vårt lå der med et gjennom årtier planmessig ødelagt forsvar,
og fullstendig uforberedt, når en bortser fra matforsyningene. Det er for tidlig
i dag å skrive historien om de begivenheter som inntraff like før og etter denne
datum, men så meget er i hvert fall sikkert, at den vesentlige årsak til den
utvikling det hele tok var vårt slette forsvar.
De allierte ønsket en utvidelse av frontene, og da Norges forsvar var så
dårlig, regnet en med at det var en relativt lett oppgave å sette seg fast her.
Også Tyskland så faren for seg ved at Storbritannia satte seg fast i Norge, og
begge parter var derfor forberedt på å falle inn i landet.
De eneste som ikke var forberedt var de norske politikere i Stortinget
som diskuterte smørinnblandingsprosenten i margarin i dagene like før 9. april.
På tross av at en britisk krysser angrep et tysk transportskip i norsk
farvann, på tross av at det ble opplyst at det var lagt ut britiske miner i norsk
territorialfarvann foretok regjeringen ingen mobilisering. Da det ble
meddelt at en større flåte var på vei nordover gjennom Øresund den 8. april, ble
det fremdeles ikke mobilisert. Heller ikke var det lagt ut miner i norske
farvann.
Var det fordi regjeringen ikke trodde at Norge kom med i krigen? Eller
var det fordi den gikk ut fra at den britiske flåten ville komme først? Det er
i hvert fall ingen tvil om at regjeringen gjorde hva den kunne for å
manøvrere vårt land inn i krigen på «den riktige siden», ut fra det syn at det var det
eneste som kunne redde et fortsatt partipolitisk styre her i landet. Det ble
imidlertid tyskerne som kom først og ikke «partipolitikernes venner». Konge
og regjering flyktet fra Oslo, og nå kom ordren om alminnelig mobilisering,
etter at man hadde sett at sakene tok en annen vending enn beregnet.
I denne skjebnetime for vårt land, da regjeringen hadde forlatt Oslo, og
riket var blitt uten en sentral regjeringsmakt, var det at Quisling grep inn og
dannet en nasjonal regjering, for derved å hindre at vårt land skulle komme
i den situasjon at det ville bli behandlet som et erobret folk. Gjennom
kringkastingen oppfordret han alle nordmenn til å slutte opp om den nasjonale
sam-lingspolitikk, og tilbakekalte den flyktede regjerings mobiliseringsordre.
Denne handling fra Nasjonal Samlings førers side ble imidlertid
misforstått innenfor store deler av vårt folk, som i dette siste forsøk på å redde
landets frihet og selvstendighet i denne desperate situasjon som partipolitikerne
hadde ført oss opp i, istedenfor så en landsforrædersk handling. Og Nasjonal
Samlings folk ble landet over utskjelt som forrædere, og lederne i de ennå
ubesatte distrikter av landet kastet i fengsel.
Man har bebreidet Nasjonal Samlings fører at han ville hindre det
norske folk i å kjempe for sin selvstendighet. Ja, Nasjonal Samlings folk får endog
127
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
