Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skylden for at tyskerne er kommet inn i landet. Så forvirret var begrepene
hos mange at de ikke formådde å se at de som hindret Norge i å kjempe for
sin selvstendighet, altså de virkelige landsforrædere, det var de politikere som
i alle år hadde forsømt og planmessig ødelagt vårt forsvar, de politikere som
ikke mobiliserte hæren før etter at de viktigste depoter var beslaglagt av
tyskerne, de politikere som ikke gjorde motstand mot den britiske krigshandling
på norsk territorium i Jøssinghavn, fordi «overmakten var for stor» og heller
ikke mot den britiske mineutlegning ri norske farvann, bortsett fra
virkningsløse papirprotester, men som ikke betenkte seg på å utstede en ved deres egen
forsømmelse forsinket og dermed hensiktsløs mobiliseringsordre mot en enda
mer overmektig motstander etter at de viktigste strategiske punkter allerede
var besatt. Og for å dekke over sine forsømmelser forsøkte partipolitikerne å
kaste skylden for det dårlige resultat på offiserer og andre nasjonale
nordmenn, som uten grunn beskyldtes for sabotasje og det som verre var.
I motsetning til det forbryterske spill som disse politikere drev med
iandets skjebne, forsøkte Quisling å skape en ny sentral regjeringsmakt som
kunne representere Norge overfor tyskerne, for derved å hindre at Norges
selvstendighet helt gikk tapt. Vi vet alle hvordan Quisling ble mottatt av
partipolitikerne og deres presse med bakvaskelser og løgnpropaganda som før,
og hvordan de geskjeftige partipolitikere og plutokrater straks satte seg i sving
for å undergrave Nasjonal Samlings posisjon. Det ble fortalt at Quisling og
Nasjonal Samling var den eneste hindring for at det kunne sluttes fred med
Tyskland. Når bare han kunne bli fjernet, så ville krigen i Norge opphøre.
Stilt overfor dette alternativ trakk regjeringen Quisling seg tilbake, idet den
ikke ville la noe middel uforsøkt for å få stanset den hensiktsløse krig.
Høyesterettsjustitiarius Paal Berg takket Quisling for det fedrelandssinn
han hadde vist ved først å stille seg til disposisjon i denne for land og folk
så skjebnesvangre tid i den hensikt å bidra sitt til å unngå blodsutgytelse i de
okkuperte distrikter, og til at ro og orden skulle opprettholdes — og nå igjen
ved å tre tilbake for å kunne muliggjøre en ny ordning.
Denne nyordning fikk vi i form av det såkalte administrasjonsråd.
Det som ble fremholdt for å få Quisling fjernet viste seg ikke å holde
stikk. Krigen fortsatte, og noen forståelse med Tyskland kom ikke i stand.
Tvert imot mistet Norge ved Quislings tilbaketreden den siste rest av sin
frihet og selvstendighet. Administrasjonsrådet ble ikke annet enn et
forvaltnings-utvalg til å ivareta de løpende forretninger, tenkt som en overgangsordning
inntil partipolitikerne kunne komme igjen og overta stellet. Det norske flagg
ble firt fra stortingsbygningen og liakekorsflagget heist i stedet. Garden ble
oppløst og norske uniformer forbudt i det besatte distrikt. Kort tid etter ble
det også utnevnt en rikskommissær for de besatte norske områder. Partipoli-
128
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
