Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
intervensjon som vi finner i Monroedoktrinen, er typisk for det tyske
livsrom-begrep, som like ens regner med forbud mot intervensjon fra utenforstående
makter utenfor livsrommet.
Her i Norge har vi sett at folk har beskjeftiget seg med spørsmålet hvilket
livsrom Norge tilhørte, om det tilhørte det russiske livsrom eller det tyske
livsrom. En slik problemstilling er karakteristisk for den husmannsånd som
har preget norske partipolitikere og norsk presse. For en nasjonalt tenkende
og følende nordmann stiller spørsmålet seg helt omvendt. For ham er
spørsmålet: Hva er det norske livsrom? Jo, det norske livsrom er, hvis man holder
seg til den oppfatning av begrepet som jeg har forsøkt å gi uttrykk for, det rom
som er det naturlige virkefelt for norsk foretaksomhet og norsk initiativ. Det
rom som vårt folk har de naturlige betingelser for å kunne utnytte og utvikle
uten innblanding fra fremmede makter.
Ser vi tilbake i historien, så ser vi at norsk virksomhet i århundrer har
utstrakt seg til Norskehavet og de øyer som omkranser det, og i den senere tid
kommer også den store norske ekspansjon i Antarktis til.
Norges historiske rett til herredømmet i Norskehavet og Ishavet kan ikke
bestrides. Allerede før vikingetiden begynte den norske ekspansjon å gjøre seg
gjeldende. Hjaltlandsøyene, som nå kalles Shetland, og Orknøyene var det som
]å nærmest det norske fastland og som derfor først ble kolonisert. Allerede
i året 790, da vikingtiden begynte, hadde disse øyene en helt norsk befolkning.
Noe senere ble også Suderøyene, de nåværende Hebridene, øya Man og
Nordirland befolket av nordmenn. Professor Marstrander forteller i sin store bok:
Det norske landnåm på Man, at det første strandhogg på øya som omtales i
historien, fant sted i 797. I det 10de og lite århundre hadde all samlet
eiendom på Man norske navn, og av dokumenter ned til det 14de århundre kan
man se at forholdet mellom gæliske og norske navn på Man da var som 1 : 8.
Dette var den første begynnelse fra norsk side på å skaffe seg støttepunkter
rundt Norskehavet. Men den naturlige utvikling gikk snart videre. Et klart
uttrykk for berettigelsen av denne ekspansjon finner vi i innledningen til den
norske regjerings første innlegg i Grønlandsprosessen, som begynte med
følgende ord:
«Det er ingen tilfeldighet at nordmenn i høymiddelalderen fant og
bebygde Grønland, og at det gjennom hundrer av år var fast og regelmessig
forbindelse mellom Norge og Grønland både økonomisk og politisk. — —
Fiskeri og fangst av sel og hval har like siden de fjerneste tider hørt til de
viktigste næringsveier for befolkningen på Norges vestkyst. En følge herav var
at nordmennene også meget tidlig lærte seg å ferdes med skip på det åpne hav.
Denne kunnskap benyttet de til en erobring av havet vest og nord for Norge,
til å grunnlegge og vedlikeholde en fast bebyggelse av øyer og kyster på den
annen side av dette hav og til å utnytte de næringsmuligheter som sjøfarten
og kolonisasjonen åpnet for dem.»
131
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
