Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
eller forsøker å innbille andre at dette system skal vare evig. I et folks
utvikling er 50 år ikke noen lang tid.
Jeg skal ikke her komme nærmere inn på parlamentarismen og
partipolitikken og alt hva den har ført med seg i vårt land. Det er lett nok å
kritisere disse ting, for alle de uheldige sider ligger så altfor klart i dagen.
Marxismen er ikke fremtiden.
Som jeg sa er misnøyen med den borgerlige politikk stadig stigende, og
stadig flere går over i marxistenes rekker, slik at det bare ville være et
tidsspørsmål når marxismen ville komme til å avløse vår nåværende
samfunnsordning, dersom utviklingen fikk gli videre som hittil i samme retning. (Det
er det vi i vårt program kaller la-skure-politikken.)
Nå er det imidlertid vår oppfatning at marxismen ikke er det system
som skal avløse det liberalkapitalistiske.
Marxistene kritiserer på mange måter riktig det gamle samfunnssystem,
men på mange måter også ganske galt og uberettiget. Og det som marxismen
vil sette i stedet vil bli meget verre enn det gamle system.
Solidaritetstanken.
NS mener at det nye som skal komme, det kan først og fremst
karakteriseres ved ordet samarbeid, et solidarisk samvirke mellom alle klasser i
samfunnet. Menneskenes trang til samhold, solidaritetsfølelsen, gir seg nå utslag i
klassesolidaritet innenfor de revolusjonære partier. Vi mener at denne
solidaritetsfølelse må utstrekke seg til alle lag i folket. Vi må nettopp komme fram
til et enig samarbeid for å kunne løfte i flokk.
I vårt samfunn i dag har menneskene mer og mer fjernet seg fra
hverandre. De er blitt individualister. Men med denne ensidige utvikling av
enkeltindividene er fellesskapet gått tapt. Hele vårt samfunn består av individer,
som bare holdes sammen ved hjelp av lover som mer eller mindre motvillig
adlydes.
Staten, som skulle være det høyeste uttrykk for det norske folkesamfunn,
er blitt en slags tvangsinnretning. Og hver enkelt i samfunnet forfølger sine
mål uavhengig og uten tanke på de andre. Samfunnet holder på å gli fra
hverandre.
Forening av individualisme og fellesskap.
Men vår tid med den rivende tekniske utvikling krever framfor alt
samarbeid mellom menneskene, for at alle de rike muligheter i vårt samfunn skal
kunne utnyttes. Det som det gjelder er derfor først og fremst å finne former
140
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
