Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Finnes det noen tidligere presedens for styrets beslutning? Ble det f. eks.
på samme måte bevilget midler da det under den bolsjevikiske revolusjon
flyktet i hundrevis av vitenskapsmenn fra Russland?
At medlemmer av Nansenfondets styre har personlige sympatier for
enkelte av disse folk, lar seg menneskelig sett forklare, men det ville da vært
mer tiltalende om de skaffet de nødvendige midler selv eller ad privat vei,
istedenfor å benytte sin bevilgningsmyndighet i Nansenfondet som et middel
til å gi uttrykk for disse sine sympatier.
«Nasjonal Samling», 9. mai 1934.
ET ÅNDELIG LIVSSYN
Historien har lært oss at det som binder menneskene sammen i samfunnet,
det er lkKe kravet om materielle fordeler og nytelser, men det er det felles
religiøse livssyn og de felles morallover. En livsoppfatning som bare tar sitt
utgangspunkt i det materielle har aldri kunnet samle menneskene, det bare
splitter dem og skaper innbyrdes strid.
Både de borgerlige og marxistiske partier bygger sitt livssyn og sin
politikk på et slikt materialistisk grunnsyn. De borgerlige partiers livssyn, det
liberalkapitatalistiske, bygger på den enkeltes frie rett til å skaffe seg selv mest
mulig personlige fordeler. Når dette system nå i vår tid spiller fallitt, så er det
nettopp fordi man ikke kan bygge et samfunn på et slikt grunnsyn. Det har
ført til splittelse istedenfor til enig samarbeid. Det er dette livssyn som har ført
til at vårt folk i dag er splidaktig med seg selv, at klasse står mot klasse og
parti mot parti.
Marxismen, som er en logisk konsekvens av liberalkapitalismen, bygger
også på et slikt materialistisk livssyn og mener i en likelig fordeling av de
materielle goder og nytelser å ha funnet fram til det livssyn som skal danne en
solid grunnvoll for det nye samfunn.
I motsetning hertil mener vi, at et samfunn hvis grunnsyn er
materialistisk aldri vil kunne samle menneskene til enig samarbeid. Det vil bare sette
dem opp mot hverandre og vil heller ikke gi menneskene høve til den fulle
utfoldelse av det høyeste i menneskelivet, nemlig den åndelige utvikling. Vi
mener at selve samfunnssystemet må bygge på en ganske annen solid
grunnvoll enn den materialistiske. Det er bare et positivt åndelig livssyn som ser
tilværelsens mening i en stadig høyere åndelig utvikling av individene og
folkesjelen som kan skape varig fred og samarbeid mellom menneskene. Det er bare
et felles åndelig livssyn som kan samle menneskene. Ved fordelingen av de
materielle goder blir hver enkelts del bare mindre jo flere det er til å dele
dem. Omvendt med de åndelige verdier som blir større og rikere jo flere som
blir delaktig i dem. I overensstemmelse med denne historiske lov bygger vår
142
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
