Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det faktum at Tyskland er det eneste land hvor marxismen definitivt
er slått ut, er naturligvis en torn i øyet på marxistene. Det gjelder derfor å
bruke alle midler for å mistenkeliggjøre det nye Tyskland og dets styre. Derfor
roper de gudløse marxister: «Kristendommen er i fare i Tyskland», og
liberalistene, disse marxismens banebrytere, brøler med og hele den
liberalkapitalistiske, borgerlige presse stiller seg beredvillig til disposisjon.
Marxistenes taktikk er ganske klar: For å avlede oppmerksomheten fra
angriperne beskylder man forsvarerne for å være angripere. Religionens verste
fiender hykler engstelse for kristendommen og beskylder forsvarerne (det
nye Tyskland) for å ville den til livs.
Og så overføres det hele til norske forhold. For å oppnå sin hensikt
nytter det nemlig ikke for marxistene bare å drive tyskfiendtlig propaganda.
Hånd i hånd med denne propaganda må man målbevisst — helst daglig —
søke å innprente hos publikum at reaksjonen mot marxismen i Norge — og
da særlig NS — er en avlegger fra Tyskland. Selv om de vet at dette er en
grov usannhet. Ellers oppnår man jo ikke den tilsiktede virkning med den
tyskfiendtlige propaganda.
Og her finner vi altså årsakene til den antityske agitasjon. For marxistene
gjelder det også å få flest mulig av de liberalistiske borgerlige med seg i denne
agitasjon, og de borgerlige avisene er mer enn villige til å yte marxistene
disse tjenester. De betegner villig NS som nazi osv.
Et typisk utslag av disse marxistenes hjelpetroppers virksomhet har vi
i høyrebladet «Stavangeren» for 31. oktober i forbindelse med Schjelderups
uttalelser om Tyskland. En viss «Rbg» skriver at «det er meget mulig at hvis
NS utvikler seg i vår samfunnsordning, at det da vil bringe kirken i et
misforhold til kristendommen,» altså en bevisst mistenkeliggjørelse av NS.
For å holde på sine partipolitiske særinteresser går de borgerlige aviser
marxistenes ærend. De hjelper villig marxistene i deres arbeid på å
fremstille det sunne forsvar mot marxismen, som NS representerer, som den
virkelige fare. Og således blir «Rbg» i «Stavangeren» og hans likesinnede intet
annet enn banebrytere for den røde terror, enten det er deres virkelige mening
eller ikke.
«Vestlandets Avis», 9. november 1934.
PARTIPOLITIKEREN
«Partipolitiker» har ikke noen særlig god klang. Man er tilbøyelig til å
gi ham skylden for alt det gale som gjøres i samfunnet. — Og han er utvilsomt
skyldig. — Men det er ingen grunn til å tro at han er et så meget dårligere
menneske enn andre. Han er jo ikke annet enn representanten for et system,
det partipolitiske systemet, med den styreform det har avfødt, —
parlamentarismen.
150
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
