Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
for det utenlandske melet er over 7 kroner billigere og ompakkingen og
forsendelsen kommer meg ikke på mer enn vel 2 kroner pr. sekk.
Det borgerlige liberalistiske samfunn vil til en slik transaksjon bemerke,
at det er svindel å betegne utenlandsk sildemel som norsk, og at det dessuten
er i strid med clearingavtalens bestemmelser. Yi i Nasjonal Samling som
hevder et annet livssyn enn det liberalistiske, ser imidlertid ganske anneriedes på
den slags form for handel. Den strider nemlig, selv om den for øvrig hadde
vært lovlig, mot de mest elementære grunnsetninger for det solidariske
samfunnssyn som vi er gått inn for.
Men liberalisten resonnerer som så, at Tyskland likevel må ha sitt
fiskemel, og leverer ikke jeg det, så leverer en ånnen det, og det er min dyktighet
som gjør at jeg kan stikke en så stor profitt i lommen på denne forretningen.
Den med sitt folk solidariske forretningsmann resonnerer derimot
således: Til gjengjeld for de varer som vi kjøper fra Tyskland, er Tyskland
forpliktet til igjen å kjøpe norske varer. Det vil komme de norske produsenter,
arbeidere, fiskere og den legale handel til gode i form av økt produksjon og
omsetning. Ved å levere utenlandske produkter til Tyskland istedenfor norske,
går derimot den fortjeneste som de norske fiskere og arbeidere skulle liatt i
lommen på utlandet og usolidariske spekulanter. Når Tyskland kjøper sitt
sildemel fra Norge tross det at det er dyrere enn andre lands, så skyldes dette
ikke bare det norske sildemels kvalitet, men også ønsket om gjensidig å
stimulere arbeidslivet i de to land, for gjensidig å støtte de to lands arbeidere og
fiskere.
De norske arbeidere ville vært meget bedre tjent med at de norske
fiskemeleksportører oppgir at de for tiden ikke kan levere så store kvanta som
Tyskland behøver. Tyskland ville da bli nødt til å ta de mengder sildemel
som de trengte utover den norske produksjon fra andre land.
Da ville jo ordren gå Norge forbi, sier liberalisten. Nei, det er nettopp
det den ikke vil! For Tyskland ville da bli nødt til å kjøpe andre varer
produsert i Norge for det beløp som nå er gått i utlandets og i spekulantenes
lommer.
Enkelte vil kanskje fremholde, at det her bare dreier seg om en liten
affære. Men det gjør ikke det. Det ble i vår meddelelse i går antydet at det
herfra antagelig var eksportert til Tyskland omkring 30 000 sekker utenlandsk
fiskemel. Med den nåværende pris representerer dette et beløp av omkring
% million kroner som det norske arbeidsliv, altså de norske produsenter,
arbeidere og fiskere og den legale handel er blitt snytt for.
«Vestlandets Avis», 15. jannar 1935.
155
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
