Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ved liberalismen. De vanskeligheter som viste seg i form av elendige kår for
arbeiderne, arbeidsløsheten osv., har de bare betraktet som forbigående
sykdomsfenomener, som de har søkt å rette på ved tilfeldige lover og
kriseforanstaltninger, og imidlertid glir det hele langsomt og sikkert over i marxismen.
Helt forbløffende og uten sammenheng med det øvrige er Lyshoels
konklusjon:
«Var det ikke bedre at en søkte å bane veien for et tilpasset liberalt
system, fritok næringslivet for å bære byrdene med de statssosialistiske
eksperimenter og de negative sosiale kvaksalverier og i stedet trådte kontrollerende,
regulerende og rettledende til hvor den frie konkurranse var på avveie.»
Her gir han uttrykk for tanker som er riktige. Det er bare nødvendig
å ta konsekvensen av dette helt ut. Det nye livssyn som krever orden og
rettferdighet må også komme til uttrykk i selve samfunnssystemet.
Det nytter ikke å lappe på det gamle.
Hr. Lyshoel etterlyser planene for noe bedre. De foreligger i Nasjonal
Samlings program og planer for organisering av næringslivet.
«Vestlandets Avis», 23. januar 1935.
TRÅLERPLAGEN
Med korte mellomrom får vi meldinger fra fiskefeltene i Nord-Norge om
hvorledes de utenlandske trålere ødelegger for våre fiskere. Snart er de sett
innenfor territorialgrensen, snart raserer de på de norske fiskebankene som
riktignok er utenfor grensen, men som til alle tider har vært de norske fiskeres
hevdvunne fiskeplasser.
Og ikke nok med at de trenger seg inn på norske fiskefelter, men de
går tvers igjennom de norske fiskeres garn og ødelegger fiskeredskaper for
tusener av kroner.
Hvor lenge skal vi vente før den norske regjering foretar seg noe effektivt
for å befri våre fiskere for trålerplagen? Hva hjelper det at det bevilges
millioner til fiskerne som redskapslån når fiskerne ingen beskyttelse har mot å få
redskapene ødelagt av fremmede trålere?
Hva hjelper det at «forholdet til fremmede makter er vennskapelig», når
regjeringen uten å kny tillater fremmede å krenke fiskernes hevdvunne
næringsrettigheter? Vi må nå kreve at vaktholdet mot fremmede trålere gjøres
effektivt slik som det står i Nasjonal Samlings program, punkt 17.
Det røper en tåpelig naivitet å tro at andre nasjoner vil ta hensyn til de
norske fiskere dersom vi ikke selv setter alt inn på å beskytte deres interesser
og hevdvunne rettigheter.
«Vestlandets Avis», 30. januar 1935.
157
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
