Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men her svikter logikken hos våre marxister — om det er bevisst eller
ikke skal vi ikke innlate oss på å diskutere — for konklusjonen er denne: «Det
norske Arbeiderparti bekjemper enhver bevilgning til militærvesenet». Det er
for så vidt fullstendig i stil med det som vår nåværende forsvarsminister
tidligere har uttalt:
«Det har alltid vært enighet innen vårt parti om at en skulle søke å
gjøre den borgerlige hær ubrukbar.»
Men når oppfatningen er slik, hvorfor da disse jeremiader over at hærens
og flåtens utstyr ikke holder mål? Er det ikke nettopp resultatet av
marxistenes virksomhet, trofast støttet av de borgerlige partipolitikere?
Hver gang pressen melder om økning av rustningene i land utenfor
Sovjet-Samveldet, skriker marxistpressen opp om truende krigsfare, men hver gang det
meldes om Sovjet-Samveldets rustninger og den røde hærs effektivitet tier
marxistpressen. Også her svikter altså marxistenes logikk fullstendig. Enten er
økte rustninger en fare for freden, likegyldig hvilket land det er som rueter,
eller også er de det ikke, og da er ikke enkelte lands rustninger farligere enn
andres. Vi tror ikke at de norske rekrutter er så tåpelige at de godtar
marxist-pressens forvrengninger av de faktiske forhold. De er heldigvis så opplyste, at
de kan tenke selv og gjøre seg opp en selvstendig mening om forholdene.
«Vestlandets Avis», 24. mai 1935.
BORGERLIG — MARXISTISK
Det er interessant å legge merke til hvorledes det såkalte Arbeiderpartis
ledere føler seg ille berørt over å bli betegnet som marxister. Marxismen er
nå engang en lære som bygger på klassekamp og hat, gudløshet, landsforræderi
og internasjonalisme.
Disse ting er ikke særlig i skuddet for tiden. Etter hvert går det opp for
flere og flere at det bare er samarbeidet mellom alle stender i samfunnet som
fører fram og kjærlighet istedenfor hat. Istedenfor gudløshet merker man
også trangen til igjen å finne et fast åndelig grunnlag for tilværelsen. Det er
også først og fremst det nasjonale som i dag holder på å bryte seg fram.
Internasjonalisme er ikke særlig moderne. Marxismen er derfor blitt nokså brysom
for Arbeiderpartiets ledere da flere og flere av våre landsmenn nærmest
betrakter marxist som et skjellsord.
Ikke stort bedre holder det på å gå med det gamle begrep «borgerlig».
Begrepet «borgerlig» identifiseres mer og mer med liberalisme, og det er nå
engang ikke liberalismen som i dag har fremtiden for seg. Tvert imot avløses
den liberalistiske idé av solidaritetstanken. Da betegnelsen borgerlig kleber
ved de gamle liberalistiske borgerlige partiene Høyre og Venstre, legger man
176
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
