Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gjerne i ordet borgerlig noe visst idéløst og evneløst, og vi merker derfor også
at de borgerlige partipolitikere føler seg litt brydd ved å bli betegnet som
borgerlige. Dette har gitt seg karakteristiske uttrykk, f. eks. deri at Høyre har
omdøpt sitt partinavn til «Det nasjonale Folkeparti», og at man i den
borgerlige presse stadig finner uttrykket: de nasjonale borgerlige partier.
Men hverken marxister eller borgerlige blir nasjonale fordi om de gir seg
en slik betegnelse. Den nasjonale samling som folket lengter etter er uløselig
knyttet til samfølelsen mellom alle landsmenn, til idéen om det solidariske
samfunn.
Den nasjonale samling lar seg ikke gjennomføre hverken med et
borger-lig-liberalistisk eller et marxistisk livssyn. tVestlandets Avis», „. juni 1935.
NASJONAL BONDEPOLITIKK
Bondestanden er ryggraden i vårt samfunn. Fra den henter vårt folk sin
fornyelse. Det er slik i dag med den sterke spesialisering i samfunnslivet, at
vanskeligheter for en enkelt stand vil forplante seg til hele folket. Har en enkelt
del det vanskelig, så vil det til syvende og sist gå utover hele folket. Men verst
merkes følgene dersom bondestanden har dårlige levevilkår. Ser vi i dag på
det som vi kaller bondens krise i vårt land, så må vi være klar over at årsakene
til denne ikke er å søke i en midlertidig forbigående krisesituasjon eller
forskyvning av kjøpekraften. Årsaken må søkes i selve det liberalkapitalistiske
system og den tankegang som ligger til grunn for det og som har ført til
anvendelsen av kapitalistiske metoder i bondesamfunnet. Studerer vi andre
kulturfolks historie, så vil vi alltid se at når det kapitalistiske pengesynet får
innpass på landsbygden, når bondens jord betraktes som løsøre på samme måte
som annet omsettelig gods, således at den øyeblikkelige eier fritt kan pantsette
og selge sin jord uten hensyntagen til sin ætt, når jorden beskattes som annen
formue, da vil dette uvilkårlig føre til krise og ruin for bondenæringen og
dermed danne innledningen til hele folkets forfall, og det er det som skjer i vårt
samfunn i dag. Det er resultatet av en langsom utvikling som vil føre til
bondenæringens og hele vårt samfunns undergang hvis vi ikke i tide er
oppmerksomme på faren.
Her nytter det ikke med midlertidige krisetiltak som de partipolitiske
partiene foreslår. Det vil bare være en hjelp i øyeblikket og vil ikke kunne
avverge sammenbruddet.
Det som kreves i dag er først og fremst en nasjonal bondepolitikk som
sikrer bonden, så han kan sitte trygt på sin gård og ikke risikere at den blir
tatt fra ham, og på den annen side sikkerhet for at gården blir i slekten, at den
enkelte eier ikke kan forspille gården eller dens verdier for slekten.
12
177
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
