Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men det synes som om det bare er tomme ord. Det er som om man i dag
har glemt at Norges grense alltid har strukket seg ut til de drivende garn. Ja,
Norges grense strekker seg dit hvor norsk foretaksomhet, vilje og pågangsmot
har underlagt seg naturens rikdommer.
Men det ville være naivt å tro at andre folk vil respektere nordmenns
rett, hvis vi ikke selv har viljen til å hevde den.
Marxistene derimot «hverken vil eller kan gjennomføre eneretten for
disse fattige fiskere til bankene langt ute i havet», som utenriksminister Koht
uttrykte det, — «men inne ved land må vi prøve på å la dem få være i fred i
sitt yrke. Vi må sikre dem et slikt sjøbelte at de kan leve noenlunde
menneskelig.» (! )
I og med denne uttalelse, som har karakteren av et program, prisgir Det
norske Arbeiderparti fiskernes interesser på en helt uhørt måte, og avslører
seg som det mest unasjonale og usleste husmannsparti som ennå har hatt
regjeringsmakten i Norge. Og partiet støttes i denne politikk av de borgerlige
som gikk sammen med Arbeiderpartiet om dette unasjonale,
selvoppgivelses-standpunkt. Vi står da også her, som i så mange andre saker overfor en sluttet
enhetsfront av marxister og borgerlige, som er rettet mot de rettmessige
nasjonale krav, og som bare står rede til å prisgi de norske interesser.
Hva er så de borgerlige liberalisters standpunkt til trålersaken?
Liberalistene, den uinnskrenkede frihets forskjempere sier: Hvorfor har ikke fiskerne
fulgt med tiden, hvorfor er de ikke i tide gått over til å bruke trål, så kunne
de konkurrert med de utenlandske trålerne på de norske fiskebanker?
Denne oppfatning er karakteristisk for disse landsforræderske
internasjonale liberalisters tankegang. I feig selvoppgivelse avstår liberalistene fra å
hevde vår rett til fiskebankene, og istedenfor oppfordrer de fiskerne til å oppta
konkurransen med de fremmede trålere på sine egne hevdvunne banker. Alle
vet at de fattige norske fiskere ikke makter å oppta konkurransen med den
utenlandske kapital.
Men spørsmålet har en annen side. Hvorfor i all verden skal norske fiskere
konkurrere med den utenlandske kapital på de norske fiskebanker? Det
nasjonale Norge reiser seg til protest mot en slik tankegang.
Den oppfatning at alt hav er internasjonalt er typisk liberalkapitalistisk
og støttes hovedsakelig av det imperialistiske England. I virkeligheten er det
ingen grunn til at ikke også havets banker skal kunne underlegges et bestemt
folk, som i kraft av sine evner og anlegg formår å utnytte dem og hevde sin
rett til dem på samme måte som et folk hevder sin rett til jorden.
Det norske folket er henvist til fangst og fiske på havet. Skal det norske
folk fortsatt hevde sin eksistens, så må vi uavkortet hevde vår rett til de
naturherligheter som har gjort det mulig for oss å bygge og bo her i landet.
201
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
