Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men dette burde venstrepolitikerne vært oppmerksom på før. Det er jo
de folk som bar ledet og styrt her i landet. Men de har vært så opptatt med
sin selvgode partiegoisme at de aldri har forstått å reise våre nasjonale krav.
Det er nettopp Venstre som i dag får ta hovedskylden for at våre fangstfolks
og fiskeres innsats overalt på kloden er blitt forskuslet og ødelagt av
partipolitikk. Ingen dom kan være skarpere enn den venstreorganet her feller over
sitt eget partis politikk.
Men fra landsende til landsende reiser det seg i dag en harmdirrende
protest mot denne skjensel, mot disse resultater av partipolitikk og
klassekamp. Folket krever nå en nasjonal vilje som kan verne om våre rettigheter,
og sikre det norske folk levelige vilkår og en verdig plass mellom folkene.
«Vestlandets Avis», 28. aagust 1935.
FISKERIGRENSEN OG TRÅLERNE
I disse dager er vi vitne til at det startes en rekke norske trålerselskaper
som vil oppta konkurransen med de utenlandske trålere, og vi er også vitne til
hvorledes de norske fiskere reagerer mot denne utvikling. Fra fiskerhold
fremholdes særlig det resonnement at vi ved internasjonale forhandlinger må søke
å få fredet fiskebankene for tråling, og at vi vil komme til å stå så meget
sterkere i slike forhandlinger dersom vi ikke selv har trålere.
Dette resonnement kan synes besnærende, men det er i virkeligheten
ikke annet enn den kjente husmannsånd og usseldom som går igjen. Hvorfor
skal vi oppta forhandlinger med fremmede makter om fredning av våre
fiskebanker? På samme måte som den norske jord er bondens hevdvunne eie, så
må de norske fiskere kunne hevde sin rett til de norske fiskebanker. Vi må
huske på at det er fiskerikdommen på bankene langs vår kyst som har
muliggjort kolonisasjonen i Nord-Norge, på samme måte som det er den dyrkbare
jord som har muliggjort kolonisasjonen inne i landet.
Hva rett har våre styresmenn til å erklære de norske fiskeres banker for
internasjonalt hav og derved frata fiskerne grunnlaget for deres eksistens?
Gang på gang forteller telegrafen oss om notbruk som er blitt ødelagt, om
norske fiskeskøyter som er blitt rent i senk av utenlandske trålere. Har ikke
disse våre fiskere og fangstfolk, som snart er de eneste av våre landsmenn som
virkelig setter livet inn i sin kamp for tilværelsen, i sin kamp for det norske
folk, krav på beskyttelse?
Hver 17. mai synger vi i den norske nasjonalsang: «Jeg vil verge mitt
land»:
Jeg vil øke dets gavn,
jeg vil søke dets savn
ifra grensen og ut
til de drivende garn.
200
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
