Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
så langt mot nord som til Kola og Lappmarken, tilhørte disse distrikter med
uomtvistelig rett det norske rike.
Vi skal først se litt på de historiske kjensgjerninger vedrørende
Finnmarks forhold til Norge, og Norges gamle grenser i nordøst.
Man vet ikke med sikkerhet på hvilket tidspunkt nordmennene første
gang kom til Nord-Norge. Men det er iallfall sikkert at nordmenn tidligere
hadde bebodd disse trakter, da en senere og varig kolonisasjon av Nord-Norge
fant sted på folkevandringens tid.
Vi regner denne senere norske kolonisasjon i Troms fra omkring år 500,
og i de senere århundrer strekker den seg etter hvert videre nordover.
Nordmennenes ferder strakte seg meget tidlig langt øst for det nåværende
Finnmark. Den første beskrivelse av en reise nordenom Nordkapp og langs
Nordmannskysten (det nåværende Murmansk) og rundt terfinnenes land (den
nåværende Kolahalvøya) til Gandvik (nå Kviteliavet) har vi fra den håløygske
stormann Ottar som levde i slutten av det 9. århundre. Ottar er dog sikkert
ikke den første nordmann som gjestet Øst-Finnmark.
I Gandvik treffer Ottar på bjarmene (karelerne), med hvem
nordmennene i de følgende århundrer stadig lå i kamp. Ottar forteller om den skatt
finnene (samene) ytet til de håløygske høvdinger. Denne skatt gikk senere
over til de norske konger. Ottars ferd har sannsynligvis vært en av de vanlige
reiser for oppkreving av skatten. Vi hører også senere i sagaen om flere slike
bjarmelandsferder. Således foretok Harald Gråfell omkring 965 en
bjarme-landsferd og kom helt til Dvina. Om denne ferd sier skalden Glum Geirason
i sin Gråfeldardråpa:
«Ordsterke konge farget sverdet rødt i aust nord for den brennende bygd,
der jeg så bjarmene løpe. Godt ord for denne ferd fikk mennenes herre. Unge
konge hadde kamp på Dvinas bredd.»
I Olav den Helliges saga forteller Snorre Sturlason om Karles og hans
bror Gunnsteins bjarmelandsferd i 1026 som også Tore Hund sluttet seg til.
Ferden gikk rundt Kolahalvøya inn i Gandvik og oppover Dvina til det
nå-værende Cholmogory. Hele Kolahalvøya var allerede den gang norsk skattland
og ble regnet med til Finnmark. I Egils saga fra slutten av det 12. århundre
finner vi en nøyaktig beskrivelse av det gamle Finnmarks grenser:
«Finnmark er overordentlig vidstrakt. Havet går til i vest og danner store
fjorder, slik er det også i nord og hele veien østover, men i sør er Norge, og
omfatter marken (d. e. Finnmark) hele det indre land like langt sørover som
Hålogaland det ytre. Men øst for Namdal ligger Jemtland, deretter
Helsing-land, så Kvenland og så Karelen (Kirjalaland), men Finnmark ligger ovenfor
alle disse land, og der er vide fjelltrakter oppe i marken med daler og sjøer.
I Finnmark er det overordentlig store vann, og omkring vannene veldige skog-
215
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
