Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Enda forferdeligere er den skjebne som rammer det finske mindretall i
omegnen av Leningrad. De 148 000 finnene som bor her forsøker
Sovjet-veldet fullstendig å utslette. Bare i året 1931 ble 18 000 mennesker, altså 15 pst.
av befolkningen forvist. En finne som det hadde lykkes å flykte, fortalte
at da et tog med noen hundre av de forviste finner satte seg i bevegelse
og de forviste sammen med beboerne på stedet istemte salmen «Vår Gud han
er så fast en borg», ble det øyeblikkelig avfyrt geværsalver mot toget så vel
som mot de omkringstående. Slik ser altså Sovjetveldets beskyttelse av de
nasjonale minoriteter ut i praksis.
•
Det røde veides politikk er således bevisst imperialistisk, og går ut på å
søke å hindre karelernes forening med Finnland.
Vi kan omtrent tenke oss fortsettelsen av dette drama. Etter at karelernes
nasjonalitet er knust kommer turen til de finske stammer innenfor Finnlands
grenser. Også deres nasjonalitet vil, etter hvert som Sovjetveldet utvides, bli
tilintetgjort, og til sist kommer turen til Nord-Norge.
Angrepet mot Norge vil komme innenfra, som en marxistisk-kommunistisk
revolusjon i Norge, understøttet av Sovjetveldet, som i det avgjørende øyeblikk
kan marsjere inn med den røde hær og avgjøre kampen.
Jeg skal i et senere avsnitt komme nærmere inn på hvorledes en slik
innrykning i Nord-Norge kan tenkes å foregå, og hvorledes vi i dag står rustet til å
avverge den.
FINSK SYN PÅ GRENSEREGULERINGEN I NORD-NORGE
Jeg fortalte i en tidligere artikkel at Russland ved freden i Dorpat i 1920
avsto til Finnland en del av det gamle norsk—russiske fellesdistrikt Peisen
(Petsamo). Forut for denne avståelse var det i Finnland blitt arbeidet meget
sterkt for å få adgang til Ishavet. Det lar seg heller ikke nekte, at det fra finsk
hold ble rettet uberettigede angrep mot Norge i den anledning.
Således er grensereguleringen mellom Norge og Russland i 1826 blitt
sterkt kritisert fra finsk hold. Det er for eksempel i en avhandling av Gunnar
Sarva blitt påstått at «det lyktes Norge å få under seg uforholdsmessig
vidstrakte landområder, åpenbart også sådanne som slett ikke hørte med til
fellesdistriktet».
I en artikkel om «Finnlands rett til del i Ishavskysten» (i Theodor
Homen: «Østkarelen och Kola Lappmark», 1920) skriver Gunnar Sarva:
«Då den 14. maji 1826 överenskommelse träffades melian kejsaren av
Ryssland och konungen av Sverige—Norge om delning av Fällesdistriktet,
läm-nades emellertid Finlands rättigheter och fordelar fullkomligt därhen–-.
221
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
