Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
regjering? Jo, nå reagerer den med fiendtlige handlinger overfor den makt
«om med retten på sin side griper inn for å hindre ytterligere skadelige følger
for seg på grunn av det britiske brudd på folkeretten.
Quisling ville hindre at Norge ble et hærtatt land.
Men da våre styremakter flyktet fra hovedstaden og overlot
administrasjonsapparatet uten ledelse, var det at Yidkun Quisling grep inn for å prøve å
gjenopprette Norges nøytralitet, og hindre at vårt folk kom i den situasjon at
vi ble et hærtatt land. Han handlet dermed direkte i pakt med folkeviljen. For
det kan vel ikke være tvil om at det norske folket, når en ser bort fra de
politikere som levde av det gamle systemet, iallfall på det tidspunkt ønsket å være
nøytralt. Men virkningen av århundrelang britisk propaganda gjennom norsk
presse, litteratur, historiske lærebøker, magasiner og tidsskrifter, kringkasting
og film ble sterkere enn det sunne norske folkevett. Folket hadde glemt å
tenke selv. Det lot seg blindt lede av England, som talte til det norske folket
gjennom sine betalte agenter og politiske leiesvenner.
Og vi vet hvordan det gikk. Quisling måtte tre til side, og krigen gikk
sin gang. Folkets og landets nasjonale interesser trådte i skyggen for det som
for politikerne var viktigere: det demokratiske systemet og partiveldet. Og
det norske folket, som gjennom 10 år ikke hadde villet høre på advarslene fra
Quisling og Nasjonal Samling, måtte føie. Og det er såvisst ikke
partipolitikernes fortjenester at det ikke gikk mye verre her i landet enn det gjorde.
«We trust in England».
Men ennå er det folk her i landet som unnskylder den tidligere regjering:
Den mobiliserte jo i tillit til Englands hjelp, «we trust in England» (vi stoler
på England), sa man. Men man må virkelig ha lov til å spørre: Hva er det for
slags ånd som er kommet inn i landet når det at politikerne «stolte på
Englands hjelp» skal være et unnskyldende moment for en vettløs mobilisering og
en vettløs ofring av norsk liv og eiendom, og det til og med etter at disse
selvsamme politikere i årtier systematisk hadde ødelagt vårt forsvar og gjort hva
de kunne for å drepe forsvarsviljen i folket, slik at et forsvar av land og rike
var blitt praktisk talt umuliggjort?
Og så unnskylder folket disse sine forførere med dette at de gjorde alt
dette i tillit til England. Hvor er ikke hele den tankegangen fjern fra den
norrøne idéverden, slik som vi finner den i Eddakvadene, i våre sagaer og hos
våre diktere?
«We trust in England». Var vi da helt ut blitt en vasallstat av England?
Kunne man ikke tenke å stole på seg selv, sette sin lit til «mått sinn ok megin»,
12
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
