Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«egen makt og styrke» som Arnljot Gjelline sa til Olav Haraldson før slaget
på Stiklestad. Det var den unorske ånd som rådde her, og det er den unorske
ånd som på mange hold fremdeles rår her.
Hva er det for en slags ånd, å knytte hendene i bukselommen, «we trust
in England» og vente på at «something will turn up». Ja, fra den
engelskkon-trollerte såkalte norske radioutsendelse hørte vi endog en «norsk» stemme som
på engelsk uttalte: «We trust in the british navy, we trust in the british
air-force». «Hejses som mærke usseldoms klude».
Vi stoler på det norske folket!
Mot denne feighet og krypende avhengighet heiser vi i Nasjonal Samling
et annet merke. Vi stoler på det norske folket. Vi heiser det gamle norske
merket solkorset og det norske flagget. Med nordmenn for Norge!
Hva er det for et underlig rike, dette England som en stor del av det
norske folket har slik tillit til, og som de venter seg så store ting av? Dette landet
må jo ha gjort oss store tjenester, må ha vært av uvurderlig betydning for oss
gjennom tidene, for å ha gjort seg fortjent til slik grenseløs hengivenhet. Og
det må jo ha hjulpet andre folk på den mest strålende måte, siden så mange
nordmenn venter slik enestående hjelp og støtte derfra.
Englands hjelp til Spania.
Ja, Englands historie er i sannhet rik på hjelpeaksjoner og gode
gjerninger overfor andre folk. Vi minnes i farten den gangen England i 1704 satte
seg fast i Gibraltar under foregivende av å ville bringe hjelp til Spania. Det
ga ved første leilighet sine spanske tilhengere på båten og ble sittende på
Gibraltar og har siden sittet der for å kontrollere Middelhavet for seg og sine
interesser.
Englands hjelp til India.
Vi minnes hvordan det har «hjulpet» inderne ved å utsuge og utplyndre
landet deres. En av de sorte pletter i dets historie er Lord Clives erobring av
Calcutta fra inderne. Han fikk naboben av Bengalens minister til å forråde
naboben. Etterpå ble ministeren selv nabob mot å betale Clive 260 000 pund
sterling. Det kan da ikke forundre noen at Lord Clive førte med seg uhyre
rikdommer, da han reiste tilbake til England. Her ble han hedret for sine
bedrifter, idet han ble utnevnt til baron. Og England har senere hindret enhver
frihetsrørsle i India ved systematisk å sette muhamedanere og hinduer opp
mot hverandre. Enkelte spredte frihetsbestrebelser ble holdt nede ved den
brutaleste terror vi kjenner til.
13
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
