- Project Runeberg -  Kampen for Norge / II. Foredrag og Artiklar 1940-1941 /
28

(1941-1942) [MARC] Author: Gulbrand Lunde
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hvia det tjente de britiske interesser. Og de ville også visst at England alltid
ofrer sine «beste venner», dersom det tjener deres egne interesser, ja, at det
formelig er blitt tradisjon i Englands historie å gå fram på den måten. Det
kunne være på tide at det norske folket fikk øynene opp for hvordan England
gjennom de siste århundrer har «hjulpet» det norske folket, som ifølge hr.
Hambro og andre britiske lakeier betegnes som «Englands beste venn».

«Right or wrong — my country!»

I hundrer av år har England følt seg kallet til å være havenes behersker.
I den engelske nasjonalsang heter det: «Rule, Britannia, Rule the Waves»
(Hersk, Britannia, hersk over bølgene).

Denne kyniske oppfatning kommer klart til uttrykk i at englenderne
alltid har ansett sitt lands grenser å være ved «fiendens kyster». Ja, de har til og
med hevdet å ha rett til å fiske like oppe i strendene hos andre folk. De liar
forlangt at andre makters skip skulle hylde det engelske overherredømme ved
å stryke seil og gi salutt når de møtte engelske krigsskip. De har dyrket sin
egen folkerett, som hevdet enerett for England, men fullstendig rettløshet på
havet for andre, og da i første rekke de små nasjoner. De har under mottoet:
«Right or wrong — my country» (Riktig eller galt — mitt land) stilt makten
i rettens sted.

Gang på gang ned gjennom tidene har England begått det ene overgrep
etter det andre mot Norge. Men det er karakteristisk for den unasjonale ånd
som rådde her at disse overgrepene for en stor del er blitt fortiet eller redusert
i vår litteratur, i vår presse og i de historiske lærebøkene, som har vært brukt
på skolene.

Britisk slavehandel i Norge.

Går vi så langt tilbake som til det 15. århundre, så finner vi en rekke
beretninger om britiske overgrep, særlig i det nordlige Norge og på Island, som
den gang var en del av det norske rike. Så utrolig det enn høres, så drev
englenderne i første halvdel av det 15. århundre en veritabel slavehandel i
Nord-Norge og på Island. Professor Alexander Bugge skriver om dette i «Den norske
sjøfarts historie» (Bd. I, s. 301 og 302):

«Mellem de mangfoldige overgrep som engelskmændene gjorde sig
skyldig i, vakte det især harme at de lokket unge gutter og piker med sig fra Island
og holdt dem som slaver i England.»

Om denne engelske slavetrafikken skriver også professor Taranger i
«Norges Historie» (Bd. III, 1, s. 267—69):

«De engelske kjøbmænd bortførte gutter og piger, som de dels røvede
med vold, dels afkjøbte deres fattige og uvidende forældre for en bagatel for at

28

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:33:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgekamp/2/0030.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free